NTB
Klokka tikker for Trump – Iran-fristen nærmer seg
Amerikanske presidenter kan beordre «militære operasjoner» i 60 dager uten godkjenning fra Kongressen. Nå nærmer Iran-fristen seg for Donald Trump. Amerikanske presidenter kan beordre «militære operasjoner» i 60 dager uten godkjenning fra Kongressen. Nå nærmer Iran-fristen seg for Donald Trump.

Amerikanske presidenter kan beordre «militære operasjoner» i 60 dager uten godkjenning fra Kongressen. Nå nærmer Iran-fristen seg for Donald Trump.
Utenriks: USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. Titusenvis av bomber ble sluppet over landet og tusenvis av mennesker ble drept, før en midlertidig våpenhvile trådte i kraft 7. april.
Forhandlingene om en permanent fredsavtale har så langt ikke båret frukter, og partene har avvist hverandres utkast.
Trump har gjentatte ganger truet med å gjenoppta krigen, men er i så fall lovpålagt å innhente Kongressens godkjenning.
– Jeg tror ikke det spiller noen rolle. Trump lar seg ikke begrense av lover, og Kongressen er ikke interessert i å holde ham ansvarlig, sier USA-kjenner Jan Arild Snoen til NTB.
Tidsfrister
War Powers Resolution, en lov fra 1973, begrenser formelt sett presidenters mulighet til å føre krig uten de folkevalgtes godkjenning.
Loven inneholder to tidsfrister. Presidenter som innleder «fiendtligheter i utlandet» må informere Kongressen om dette innen 48 timer.
Denne fristen overholdt Trump, som 2. mars hevdet at USA gikk til angrepskrig «i kollektivt selvforsvar med allierte», samt for å beskytte amerikanske baser i Midtøsten.
Etter 60 dager må presidenten enten innhente godkjenning fra Kongressen eller avslutte de militære operasjonene, slår loven fast.
Åpning
Det finnes imidlertid en åpning i loven for å forlenge krigen med 30 dager dersom dette trengs for å kunne trekke amerikanske styrker tilbake på en sikker måte, påpeker The New York Times.
Trump kan også påberope seg et lovtillegg som ble vedtatt etter terrorangrepene mot USA i 2001, men det er først og fremst rettet mot terrorisme.
Å dømme etter Trumps innlegg i sosiale medier har han ikke hastverk med å avslutte Iran-krigen. Det viktigste er å få i stand «en god avtale» har han gang på gang understreket.
– Jeg har all verdens tid, men det har ikke Iran, skrev han på Truth Social i forrige uke.
Onsdag fulgte han opp med et nytt innlegg, der han i et KI-manipulert bilde står med solbriller og et automatgevær i hendene mens bombene faller i bakgrunnen.
– NO MORE MR. NICE GUY, lyder overskriften.
Iran mener de vinner
Trumps problem er imidlertid at iranske ledere også tilsynelatende har god tid og mener at de har gått seirende ut av krigen.
Irans siste forslag til avtale inneholder ingen innrømmelser og er et forsøk på å avslutte krigen på Teherans premisser, konstaterer Institute for the Study of War (ISW).
Forslaget viser ifølge den amerikanske tankesmia at Revolusjonsgardens leder, generalmajor Ahmad Vahidi, mener at Iran vinner til tross for at landet er påført store skader.
– Det kommer nok an på hva man definerer som seier. For dem er det viktig at regimet overlever, og de har også fått vist noe alle bortsett fra Trump visste, at de kan utøve økonomisk press ved å stenge Hormuzstredet, sier Snoen.
Prishopp
Irans stenging av det strategisk viktige Hormuzstredet har fått prisen på olje og gass til å skyte i været, og det samme har pumpeprisen i USA.
Inflasjonen økte fra 2,4 til 3,3 prosent etter krigsutbruddet, og dette er dårlig nytt for Trump noen måneder før mellomvalget i USA. Der risikerer Republikanerne ifølge meningsmålinger å tape flertallet i Kongressen.
Målinger, blant annet utført av Reuters, viser at Trump nå er historisk upopulær blant velgerne, og at misnøye med Iran-krigen og dens følger er en sterkt medvirkende faktor.
– Men misnøyen blant republikanere er, slik jeg tolker det, ennå ikke stor nok, sier Snoen.
Han viser til at Trumps partifeller hittil har blokkert alle forslag fra Demokratene om å begrense Trumps krigsmyndighet.
– Vet ikke hvordan
– Mange republikanere har nok et ønske om å komme seg ut av Iran-krigen, og det har nok Trump også, men de vet ikke hvordan det kan skje på en måte der de samtidig kan erklærer seier, sier Snoen.
Trump må ha noe å vise til, og det mest nærliggende er en eller annen avtale om atomprogrammet til Iran. Da er vi fort tilbake til avtalen daværende president Barack Obama inngikk med Iran, og som Trump trakk USA fra i 2018, påpeker han.
Snoen tviler på om Trump vil gjenoppta den massive bombingen av Iran.
– Vi vil nok heller få en økonomisk dragkamp en god stund framover. Irans fordel er at de er et diktatur og at de derfor trolig vil tåle mye mer enn et demokrati som USA, sier han.
(©NTB)