Menu
Baseleir 2 på vei opp til Mount Everest. Foto: Pasang Geljen Sherpa / AP / NTB

Klimauro preger Mount Everest-jubileum

I Nepal feires det i disse dager at det er 70 år siden klatrere for første gang tok seg opp til toppen av Mount Everest. Men klimaendringene skaper stor usikkerhet om hva framtiden vil bringe.

Av NTB | 29.05.2023 06:38:55

Vær: Den 29. mai 1953 tok newzealenderen Edmund Hillary og den nepalske sherpaen Tenzing Norgay seg opp til toppen av den 8.849 meter høye fjelltoppen. Siden har tusenvis av klatrere besteget Mount Everest, og hundrevis har mistet livet.

70-årsjubileet skal så klart feires med hyllester til både lokale og utenlandske klatrere, men det skjer med et dystert bakteppe. Klimaendringene har allerede ført til store endringer for fjelltoppen og naturen rundt, og verre kommer det til å bli. Isbreene og snøen smelter, samtidig som værforholdene blir stadig vanskeligere og mer uforutsigbare.

Mange er urolige for hva framtiden vil bringe, ikke minst de som er avhengig av klatrere og turister for å tjene til livets opphold

– Effekten av klimaendringene rammer ikke bare sjødyrene i Antarktis, hvalene og pingvinene, det har også en direkte innvirkning på fjellene i Himalaya og folket der, sier Ang Tshering.

Han er en av Nepals mest kjente sherpaer og har i årevis drevet en kampanje for å gjøre klimaendringenes effekt på fjelltoppene i Himalaya minst mulig.

I årevis har han organisert ekspedisjoner til Mount Everest via sitt selskap Asian Trekking. Men nesten hvert eneste år arrangerer han også en ekspedisjon der deltakerne og guidene samler inn søppel som andre klatrere har etterlatt seg i fjellet.

Og det er lett å se at den globale oppvarmingen allerede har ført til store endringer i fjellandskapet.

– Temperaturøkningen i Himalaya-området er over det globale gjennomsnittet, så snøen og isen smelter raskt, og fjellet er i ferd med å bli svart. Isbreene smelter, og innsjøene tørker inn, sier Ang Tshering

Andre sherpaer forteller at det også har skjedd endringer i Khumbu-breen, som ligger ved foten av Everest, like ved klatrernes baseleir.

– Vi behøver egentlig ikke vente på framtiden, vi ser allerede virkningene, sier Phurba Tenjing, en sherpa-guide som tidligere i mai besteg Mount Everest for 16. gang sammen med utenlandske klatrere.

Han har klatret i fjellet siden han var 17 år. Nå har både snø og is smeltet. Det betyr at han kun bruker en halvtime på en rute som det tidligere tok ham fem til seks timer å tilbakelegge. Før var hele ruten dekket av is, i dag stikker steinene opp.

– Tidligere nådde svære isblokker i Khumbu-breen helt ned til baseleiren. Men nå ser vi de ikke lenger i nærheten, sier Phurba Tenjing.

Forskere har også funnet ut at tykkelsen på isbreen South Col, som ligger rundt 7.900 meter over havet, har krympet med over 54 meter de siste 25 årene.

Det har de funnet ut ved å installere to værmålingsstasjoner ved isbreen og ta prøver fra iskjernen. I fjor konkluderte de med at breen tynnes ut 80 ganger raskere enn det tok å danne isbreens overflate.

Ifølge glasiologen Duncan Quincey tiner trolig isen raskere enn noensinne tidligere.

– Det skaper utfordringer for alle i området, og selvfølgelig for millioner av mennesker som bor lenger ned, sier Quincey.

For i dag er millioner av mennesker avhengige av elvene i Himalaya, både som drikkevann og til jordbruket.

– Det er en enorm mengde uforutsigbarhet i disse systemene nå, og det gjør det svært vanskelig for mennesker som må vite at de har tilgang til vann på et bestemt tidspunkt av året, sier han.

70-årsjubileet feires med en parade i hovedstaden Katmandu 29. mai, og både Nepals regjering og klatrersamfunnet kommer til å delta.

Det skal også avholdes en seremoni der både klatrere og sherpa-guidene hylles.

Aller mest bekymret er sherpaene, folket som har vokst opp ved foten av Mount Everest, og som tilber fjellet som Moder jord.

Han vokste selv opp ved foten av fjellet og husker hvordan han som barn akte nedover en isbre i nærheten av landsbyen. Nå er den borte.

Nye studier viser at isbreene ved Mount Everest i løpet av 30 år har mistet like mye is som det tidligere tok 2000 år å bygge opp.

Ifølge Quincey må vi regne med både mer ekstrem flom og tørke.

(©NTB)