Kleive og Reiersrud: Drømmen om domen

Religion og livssyn: – Det var stråleovner som ikke lagde lyd, og som kunne stå klint inn til oss, sier Knut Reiersrud om innspillingen i Norges eneste katedral og største kirke, med 21 meter i takhøyde under hvelvet.

Fire vinternetter på rad entret de kirkerommet for å spille inn salmer, folketoner og egne komposisjoner. Plateslippet foregikk under Olavsfest nylig, for utsolgt kirke.

Reiersrud og Kleive skapte sin egen sjanger – gitar og orgel, innspilt i store kirkerom – da de kom med sin første plate sammen i 1991, «Blå koral». Mestergitaristen trodde utgivelsen skulle gå ubemerket hen, han kaller instrumentalmusikk med gitar og kirkeorgel «en slags selvmotsigelse».

– Da vi skulle spille vår første konsert, sto det 200 meters kø utenfor Gamle Aker kirke i Oslo. I disse 34 årene etterpå virker det som publikum liker lyden vi skaper. For nå er det jo barnebarna til de som var her første gang, som kommer, konstaterer Kleive om sjette album i serien.

– Ofte blir slike ting glatt og såpete, uten den dybden og innholdet jeg mener er absolutt mulig å få til med dette materialet i bunn. Du skal ikke bare spille notene, men spille det som komponisten kanskje mente. Derfor blir ikke vi såpete, vi spiller ærlig, redelig musikk som prøver å fortelle noe. Derfor tror jeg vi har kunnet holde på så lenge.

Frem til denne platen har innspillingsferden alltid gått til Danmark for den særegne duoen, for få kirker kan måle seg med de danske katedralene i form av orgel og akustikk. Nærmere bestemt til Odense og St. Knuds kirke, bygget på 1300-tallet.

– Hele tiden forsøkte vi oss også på Nidarosdomen, som jo er kirkeorgel og kirkerom nummer én i Norge. Men de er restriktive, noe de sikkert har gode grunner for når det gjelder en nasjonaleiendom. I Odense, derimot, var de lenge veldig velvillige, forteller Reiersrud.

– Hun sa: «Det skal ikke spilles en plate i min kirke. Musikk skal kun oppleves live», skyter Iver Kleive inn, før Reiersrud utdyper:

– Nå er det jo mye som tyder på at innspilt musikk bare ble en parentes etter et hundreår, fra ca. 1910 til 2020, der det var noe vits i å spille inn musikk. For nå er vi jo tilbake der vi var før man kunne lage musikk på boks: Det er konsertene som gjelder, det er der vi får inntektene våre. Så denne ekstremt konservative, danske organistdamen, med sin prinsipielle motstand mot innspilt musikk, får i grunnen litt rett.

De spilte inn juleplate i 2019 i en annen dansk kirke, i Haderslev. Der måtte de sitte i hver sin etasje og spille. «Ikke optimalt», ifølge de to samarbeidspartnerne. Men så kom gjennombruddet:

Kaldt var det inne i det voldsomme kirkerommet, men stråleovnene berget dem gjennom innspillingen av «Vidunderligst av alt på jord». Iver Kleive, som flere ganger tidligere har spilt konserter i Nidarosdomen, savner én ting fra de danske plateinnspillingene: Serveringen.

– Det vanket alltid dansk mat og dansk drikke på orgelgalleriet. Smørrebrød og snitter og litt Gammeldansk. I Trondheim er jo alt stengt etter klokken ti, sier Kleive og legger til: – Men kirken er nydelig: Det er nydelig akustikk, nydelig orgel og hyggelige kantorer. Det er veldig viktig.

Olavsmusikk og gregoriansk sang, salmer og folketoner, «Til ungdommen» av Nordahl og tre egne komposisjoner.

Et sted synger Reiersrud, når de sammensmelter en salme med en afroamerikansk spiritual. Andre steder lar de tonaliteten i musikken gi aktuelle kommentarer – til Ukraina, til Midtøsten.

Iver Kleive (76) sier de laget sin versjon av «Vredens dag», den latinske 1200-tallshymnen «Dies Irae» – som rett og slett tar for seg dommedag.

– Den fikk vi skikkelig dreis på. Det ble det skikkelig bomber og granater på orgelet i Nidarosdomen, mens Knut tilfører fantastiske effekter av bombefly og hyl og skrik med sine pedaler!

– Vi syntes selv det hørtes litt rart ut. Så ble vi tatt fullstendig på sengen av at det slo så veldig an. Det ble jo rene vekkelsen ikke minst i musikkmiljøene. I bandet mitt spiller jeg med yngre musikere som er vokst opp med «Blå koral», som foreldrene satte på for å få dem til å sove om kvelden, sier Reiersrud til NTB.

Mens mestergitaristen kan ta med egne gitarer, må organisten Kleive finne seg til rette med kirkenes egne orgler. Han har opplevd både ustemte orgler, orgelpiper som falt sammen som dominobrikker når han var borti dem – og de mektigste orgler. Og har god oversikt etter å ha spilt kirkekonserter siden 1970-tallet.

Men brått ble Reiersrud og Kleive kirkeløse. For da det kom en ny domorganist i Odense, sa hun nei til noen flere norske plateinnspillinger.

– Produsenten vår, Erik Hillestad, klarte på en eller annen måte å få inn en liten kile inn i et ekstremt trangt program for Nidarosdomen. Og vi fikk anledning til å spille inn der fire netter i den stilleste uken i året – de første dagene etter nyttårsaften. Å gå inn der elleve om kvelden var som å komme i en annen dimensjon, sier Reiersrud.

Orgelet Kleive trakterte, er plassert i vestskipet, under et vakkert rosevindu omkranset av de 10.000 orgelpipene. Erik Hillestad, den tidligere Kirkelig kulturverksted-sjefen og utrettelig produsent, hadde plukket fram et repertoarforslag passende til en middelalderkatedral og pilegrimsmål med graven til Olav den hellige:

– Vi er jo begge veldig elastiske i forhold til den tradisjonen vi kommer fra. Iver kommer fra en klassisk tradisjon, men samtidig har han også spilt i rockeband og var med på alt som skjedde på 70-tallet. Når jeg spiller med ham, må jeg lene meg mer på det lille jeg kan av indisk eller Midtøstens musikk enn vest-europeisk blues-rock’n’roll. Det vil jo ikke fungere å spille grep og akkorder, man må spille linjer og melodier, sier Reiersrud (64).

(©NTB)