Kjerkol: Vi kan og må bli bedre på helseberedskap

Politikk: Norge var ikke forberedt da pandemien rammet, erkjenner Kjerkol (Ap). Hun foreslår en rekke endringer i helseberedskapen.

– Vi lever i en urolig verden. Trusselbildet øker og er mer sammensatt. Det gjør at helseberedskapen må gis økt prioritet framover, sier Kjerkol. Fredag la hun fram regjeringens stortingsmelding om helseberedskap – den første av sitt slag.

– Vi både kan og må bli bedre.

Meldingen handler om å endre på organisering, om at helsevesenet skal bli mer fleksibelt og at det internasjonale samarbeidet må komme inn i mer forpliktende rammer.

* En ny modell for helseberedskap. Slik skal roller og ansvar bli bedre avklart. Arbeidet med sikkerhet og beredskap skal bli mer systematisk.

– Et hovedgrep er å opprette et nytt helseberedskapsråd som skal ledes av departementet. Slik løftes styringen opp på politisk nivå.

– I rådet skal det sitte medlemmer fra fagetater (som Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet), ledelsen i helseregionene, samt en representant for statsforvalterne som skal representere kommunene. Rådet skal fungere både i daglig virke og i krisesituasjoner.

– Det skal også nedsettes et rådgivende ekspertutvalg for helsekriser og flere utvalg for prioriterte risikoområder.

* Fleksibilitet og omstilling i helsetjenestene. Det handler om prioritering, oversikt over personell, mulighet til å omdisponere folk og mobilisere ressurser.

* Bedre samarbeid på tvers av sektorer og med frivillige og næringslivet.

* Internasjonalt samarbeid. Det viktigste er å få på plass en avtale om deltakelse i EUs helseberedskap – på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.

– For å si det rett ut, var det ved et nødskrik. Det var en kombinasjon av å være heldig og godt utført arbeid, sier hun.

Kjerkol framhever samarbeidet med EU må styrkes. Dette er et høyt prioritert områder for regjeringen, men når det kan skje, sier meldingen ikke noe om.

– Vi jobber med det hver dag. Skulle gjerne ha en sluttdato å gi, men det har jeg ikke, sa Kjerkol da hun fikk spørsmål fra Altinget om det ikke er risikabelt for Norge å være i en slik uavklart situasjon.

Det er ikke bra nok, mener Norsk Sykepleierforbund.

– Den største risikoen for Norges helseberedskap er mangel på helsepersonell. Til tross for det så leverer regjeringen en melding som ikke beskriver bemanningskrisen, og dermed er det ingen reelle tiltak som møter befolkningens behov. Det er særdeles alvorlig, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Det er særlig bekymringsfullt med den nye sikkerhetspolitiske situasjon i nordområdene at helseberedskapen bygges ned, og ikke økes i landsdelen, sier Hoksrud.

Rødts Seher Aydar mener meldingen ikke svarer på utfordringen om at helsevesenet i stor grad er avhengig av innleide vikarer.

Høyre synes regjeringen har mange gode tiltak som handler om samarbeid. Samtidig glimrer viktige temaer med sitt fravær, mener Erlend Svardal Bøe. Han lister opp: Økende legemiddelmangel, handlingsplan mot antibiotikaresistens og bedre oversikt over kompetansen som norsk helsepersonell sitter på og kan bidra med i en helsekrise.

* Sammensatte trusler og krig

* Digitale trusler og sårbarheter

* Forsyningssikkerhet med vekt på tilgang til medisinske mottiltak

* Pandemi og smittevern

* Trygg vannforsyning

* Atomhendelser som truer liv og helse

Stortingsmeldingen er lagt opp etter fire hovedspor:

Pandemien viste hvor sårbare Norge var. God hjelp fra den svenske vaksinekoordinatoren var sentralt for at fikk nordmenn tilgang til vaksiner, men det var ikke gitt at det skulle gå slik, påpeker Kjerkol.

Helsepersonell er et annet hovedområde i stortingsmeldingen. Kjerkol trekker fram fleksibilitet og kompetansehevende tiltak som viktig, blant annet vil regjeringen sørge for at flere sykehusansatte kan bidra på intensivavdelinger. Men meldingen går ikke inn for økt grunnbemanning.

Frp deler bekymringen. Helsevesenet vil ikke være i stand til å håndtere neste helsekrise bedre når regjeringen ikke legger friske penger på bordet for å styrke helseberedskapen, mener helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud. Han peker spesielt på den varslede omstruktureringen i Helse nord.

Kjerkol understreker at meldingen handler om mer enn erfaringer fra koronapandemien. Meldingen peker på seks ulike risikoområder som myndighetene skal være særlig oppmerksomme på:

(©NTB)