Kinesisk gullgruve truer verdensarvsted i Kongo

Økonomi og næringsliv: Langs bredden av Ituri-elven står bygninger tett sammen, kranbiler transporterer jord og stein ligger spredt over bakken. Trerester er en påminnelse om at det en gang vokste skog der.

I Ituri-provinsen øst i Kongo er den kinesiskdrevne gullgruva raskt på vei til å utvide seg inn i et område mange mener den ikke burde være i – reservatet Okapi, et truet verdensarvsted.

De opprinnelige grensene til reservatet ble tegnet opp for rundt 30 år siden av myndighetene i Kongo. Det omfattet da det områder der det kinesiske selskapet nå driver gruvedrift.

Med årene og under diffuse omstendigheter har reservatet skrumpet inn, slik at selskapet har kunnet drifte inne i den vidstrakte skogen.

Både innbyggere og eksperter mener gruvedriften forurenser elvene, jorden og trærne uten at selskapet står til ansvar for det.

– Det er alarmerende at en halvteknisk gruvedrift gis fritt spillerom i det som skal være et vernet og allerede rødlistet verdensarvsted, sier Joe Eisen, sjef for Rainforest Foundation UK, til nyhetsbyrået AP.

Det er også del av regnskogen i Kongobassenget – verdens nest største – og utgjør en viktig karbonfanger som hjelper med å dempe klimaendringene.

Reservatet har også en stor mineralrikdom i form av gull og diamanter.

Gruvedrift er forbudt i vernede områder, inkludert reservatet, ifølge kongolesisk lovgivning.

Muchacha-gruva – den største i reservatet – strekker seg over omtrent 19 kilometer langs Ituri-elven og består av flere halvteknisk områder. Satellittbilder AP har analysert, viser stadig utvikling langs den sørvestlige delen av reservatet siden det kinesiske selskapet startet driften i 2016.

Joel Masselink, en geograf som spesialiserer seg på satellittbilder, sier at myndighetene som deler ut lisensene, bruker et kart over reservatet der området er krympet ned til en tredel.

– Det har gjort det mulig å tildele og fornye lete- og utvinningslisenser, sier geografen.

– Vi visste alle at Muchacha var innenfor reservatet, sier Alexis Muhima, sjef for den kongolesiske sivilsamfunnsgruppen Civil Society Observatory for Peace Minerals.

Han mener uoverensstemmelsene om reservatets grenser startet da potensialet for gullutvinning ble oppdaget. Nå blir gruvene ofte bevoktet av soldater som noen ganger nekter lokale innbyggere tilgang til stedet, ifølge en FN-rapport.

– Vi er bekymret fordi kineserne driver gruvedrift i et vernet område når det er forbudt for oss, sier Jean Kamana, høvding i landsbyen Epulu inne i reservatet.

Til tross for at området var vernet, drev folk fortsatt gruvedrift der inntil myndighetene slo ned på det, noe som i stor grad skjedde etter at Kimia Mining ankom.

Muvanga Kakule pleide å drive med gruvedrift i reservatet mens han også solgte mat fra gården sin til andre gruvearbeidere, forteller han til AP.

Nå sier 44-åringen at han ikke kan gjøre noen av delene på grunn av forbudet, og at han har mistet 95 prosent av inntektene sine.

– På den ene siden sier lovgivningen klart at gruvedrift er ulovlig i vernede områder. På den andre siden, dersom en gruve har drift med lisens fra myndighetene, skaper det forvirring, og det er vanskelig å håndheve på bakkenivå, sier Emma Stokes i The Wildlife Conservation Society.

Et regjeringsnotat AP har sett, tyder på at problemet er på agendaen innad i myndighetene. Ifølge notatet skal all gruvedrift i reservatet stanses og de opprinnelige grensene skal håndheves, men det er uklart når og hvordan dette vil skje.

Unesco har på sin side bedt om en rapport fra Kongo innen februar for å få klarhet i hva som gjøres for å løse problemet.

I løpet av jaktsesongen kunne han felle opptil sju dyr om dagen og spise noen, mens han solgte andre. Nå er det vanskelig å få felt to, sier han.

Olengama og kona Dura Anyainde ønsker at Kimia Minings nærvær heller skal føre til muligheter for lokalbefolkningen, slik at de kan tjene penger.

– Hvis situasjonen vedvarer, blir det mer elendighet. Vi kommer ikke til å ha mat å spise, sier Anyainde.

Reservatet var allerede rødlistet og er truet av både konflikt og ulovlig dyrehandel. Nå truer gruveselskapets raske utvidelse med å forringe skogen og samfunnene som bor der ytterligere.

Reservatet strekker seg over mer enn 13.000 kvadratkilometer og ble et vernet område i 1996 på grunn av det unike biologiske mangfoldet og det store antallet truede arter. Det inkluderer skogsjiraffen okapi – som har samme navn som reservatet – og rundt 15 prosent av verdens gjenværende 30.000 slike sjiraffer bor i reservatet.

Det kinesiske gruveselskapet som driver i reservatet, Kimia Mining Investment, driver lovlig, sier talsperson Issa Aboubacar. Nylig fikk det fornyet lisensene til drift fram til 2048, ifølge myndighetene.

Undersøkelser gjort av AP tyder på at det internt i myndighetene i Kongo er uklart hvilke grenser som skal brukes. Grenseendringer for verdensarvsteder må imidlertid godkjennes av FN-organet Unesco, som sier at de ikke har fått noen forespørsel om å endre reservatets grenser.

Innbyggerne, som tidligere kunne drive småskala gruvedrift der selv, er rasende over dobbeltmoralen.

Naturvernere forsøker å beskytte reservatet fra miljøproblemene som de store gruvene fører med seg, men sier det er vanskelig når det er så mye forvirring rundt lovligheten og grensene.

Wendo Olengama, en høvding i reservatet, sier at tilstrømmingen av mennesker til gruvene til Kimia Mining har ført til mer krypskyting – som igjen gjør det vanskelig å tjene penger for lokalsamfunnet.

(©NTB)