Kina opplever en uvanlig bølge av voldskriminalitet

Kriminalitet og rettsvesen: I år har man sett en rekke uvanlige voldsangrep i Kina. I forrige uke skjedde en av de blodigste. Da kjørte en mann en bil inn en folkemengde ved et idrettsanlegg i den sørlige byen Zhuhai. Offisielle tall viser at 35 personer ble drept og 43 skadet.

Hendelsen er imidlertid bare en av mange voldshendelser i et Kina som sliter med å gjenopplive den økonomiske veksten, holde folk i arbeid og styrke tilliten etter at de svært strenge covid-restriksjoner ble opphevet sent i 2022.

Assisterende professor i statsvitenskap Hanzhang Liu ved Pitzer College i USA mener den siste bølgen av voldelige angrep gjenspeiler forverrede sosiale og makroøkonomiske forhold.

– Selv om disse hendelsene er sporadiske, tyder de på at flere kinesere sliter og føler på en desperasjon som de ikke tidligere har opplevd, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Professor i kinesisk politikk ved University of Toronto, Lynette Ong, mener at voldelige angrep kan springe ut fra misnøye.

– Dette er symptomer på et samfunn med mye undertrykt misnøye. Noen mennesker gir opp. Andre, hvis de er sinte no, ønsker hevn, mener hun.

Ong understreker at dette problemet er nytt i Kina, og advarer om at landet kan være på vei mot «et annerledes og styggere samfunn».

Kinas president Xi Jinping gikk ut og sa at gjerningsmannen skulle straffes strengt.

Myndighetene forsøkte også å legge lokk på hendelsen. De fjernet raskt blomster og kranser på et improvisert minnesmerke for ofrene for bilangrepet. Saken fikk også svært knapp omtale i mediene.

Rose Luqiu, som forsker på kinesisk sensur ved et universitet i Hongkong, mener at hensikten med sensuren av hendelser med mange dødstall er å ha kontroll over fortellingen, hindre panikk og unngå at andre inspireres til lignende angrep.

I oktober ble fem mennesker såret i et knivangrep utenfor en barneskole i Beijing. I september ble en japansk student knivdrept utenfor en skole i Shenzhen.

I februar angrep en middelaldrende mann folk med kniv og skytevåpen. Minst 21 personer i Shandong-provinsen ble drept i hendelsen.

En 55 år gammel mann som kjørte bilen sin inn i en folkemengde i Changsha i juli, drepte åtte personer. Årsaken til at han kjørte bilen inn i folkemengden, skal ha vært en eiendomskonflikt.

Det har dessuten vært flere angrep med kniv i skolegårder, supermarkeder og på offentlig transport.

– Overvåkingssystemet er svært effektivt mot kjente trusler, men håndterer dårlig ukjente trusler, mener Minxin Pei, professor ved Claremont McKenna College i California.

Det kinesiske utenriksdepartementet har gjentatt at landet fortsatt er «et av de tryggeste» i verden, med en offisiell drapsrate på 0,46 per 100.000 innbyggere, sammenlignet med 5,7 i USA.

Hendelsene utfordrer likevel de kinesiske myndighetene, som fra før sliter med økonomisk nedgang.

– Ytterligere sikkerhetstiltak vil legge press på landets allerede anstrengte offentlige finanser, mener Hanzhang Liu.

De siste årene har det vært en rekke tegn på økende problemer i Kina. Man har sett større kapitalflukt, emigrasjon, stigende arbeidsledighet, frustrasjon over dyre boliger og barneomsorg. Man har sett framveksten av ungdomskulturer som forherliger lave ambisjoner og avviser prestasjonsjag.

Politiet opplyste at mannen bak bilangrepet 11. november var en 62 år gammel mann som var «misfornøyd med en skilsmisseoppgjør».

Voldshendelser har altså fram til nå vært sjeldne i Kina, men det har de siste årene vært en økning i knivangrep i kinesiske storbyer.

Begrenset omtale i mediene og sensur på nettet gjør at det er vanskelig å få full oversikt over problemet. Men angrepene viser begrensninger i myndighetenes evne til å identifisere trusler – til tross for omfattende overvåkingssystemer.

President Xi Jinping har etter det siste bilangrepet oppfordret tjenestemenn til å forhindre nye «ekstreme hendelser».

(©NTB)