Kashafali etter nytt VM-gull og verdensrekord: – Potensialet er langt fra tatt ut

Sport: Bergenseren var i strålende humør da han møtte NTB da neste sesongs friidrettslandslag ble presentert i Oslo i midten av oktober. Da var det gått drøyt to uker siden han løp inn til sitt tredje gull i para-VM på 100 meter.

Én måned før der igjen satte utøveren som er født med netthinnesykdommen Stargardts sykdom, verdensrekord på distansen med 10,38.

Kashafali sier at gullet i Tokyo føltes som det første og ikke det tredje i VM-sammenheng, som det jo var.

– Grunnen til det er at mange ikke vet at jeg i desember i fjor var i veldig god form, men så pådro jeg meg en stressreaksjon pluss en overbelastning, to ting som gjorde at jeg var ute på ubestemt tid, sier han til NTB.

Han sier at han ikke fikk trent noe fra 15. desember til slutten av mars.

– Da trente jeg ikke løping, da var det bare svømming og alternativ trening. Da var jeg redd for at sesongen skulle ryke. VM og alt. Jeg mistet jo halve sesongen i fjor også.

– Jeg gjorde mye kjempebra alternativ trening, men det tok tid før jeg kom i form da jeg begynte å konkurrere. Da VM kom, hadde jeg gjort nok arbeid til å hevde meg i verdenstoppen. Det var stort og kjekt. Jeg har hatt min beste sesong noensinne til tross for at det var mange nedturer, sier han.

– Hvordan er det mulig? Tre måneder uten løpetrening som sprinter er nokså drastisk?

– Ja. Normalt kan du slippe unna med en to-tre uker. Da kan du komme tilbake på topp igjen. Nei, hva skal jeg si? Jeg er utrolig takknemlig for all medisinsk hjelp jeg har fått, hver dag i svømmebassenget, hver dag i gymmen med utrolig kjedelig statisk trening, slik at jeg ikke kom så lang bakpå.

Til tross for den smittende, medfødte optimismen var Kashafali likevel urolig da sesongen kom i gang i mai. Tidene ble ikke som ønsket under Trond Mohn Games og Bislett Games.

– Da var jeg litt nede, og jeg tvilte på om jeg noen gang ville få fram tidene jeg hadde i meg. Men i juli begynte vi å se lyset. Jeg løp kjempefort på trening, og jeg visste at jeg var god for så mye mer.

– Ja, men jeg er der at jeg startet med friidrett litt seint, og jeg vet at med riktig trening så er det mye å hente. Jeg hadde ikke orket å komme på trening hver dag om det ikke hadde vært mye mer å hente. Potensialet mitt er langt fra tatt ut. Jeg har tro på at de neste tre årene blir mine beste år i karrieren, sier verdensmesteren.

Kashafali har for lengst bestemt seg for å satse fram mot Paralympics i Los Angeles i 2028. Da vil det ha gått sju år siden han tok gull i Paralympics i Tokyo i 2021.

– Planen er satt, og da har jeg veldig troen. Jeg har hatt to år med skader, og jeg trenger et skadefritt år. Da kan jeg få stor utvikling.

– Hvor fort kan du løpe på 100 meter? Du satte verdensrekord med 10,38 nå i august?

– Jeg tror på under 10,20. Alt fra 10,05 til 10,18. Da må jeg være skadefri, og det er jeg nå.

Men Kashafali er ikke som mange andre av oss. Det var ikke snakk om å sette seg og deppe eller gi opp. Surmuling var uaktuelt.

– Du er på ditt beste som 31-åring som sprinter. Mange i den alderen begynner å duppe litt?

(©NTB)