Karmøy må fortsatt spare 244 millioner – de vanskeligste beslutningene kommer senere

Karmøy kommune har redusert innsparingsbehovet med 83 millioner kroner, men økonomien er fortsatt under kraftig press. Kommunedirektøren utsetter store strukturendringer i skoler, barnehager og sykehjem til nye utredninger er gjennomført.

KARMØY: Da kommunedirektør Vibeke Vikse Johnsen presenterte budsjettforslaget for 2027 fredag, var det med en positiv nyhet: Kommunens økonomiske omstillingsbehov frem mot 2030 er redusert fra 327 til 244 millioner kroner.

Forbedringen på 83 millioner kroner tilsvarer rundt 25 prosent. Kommunedirektøren mener dette viser at innstrammingene som allerede er gjennomført, begynner å gi resultater.

Men det er fortsatt langt igjen før økonomien er under kontroll.

Driften er fortsatt for kostbar

Karmøy har driftsinntekter på rundt 4,8 milliarder kroner i året. Likevel har kommunen store utfordringer med å få de løpende utgiftene ned på et bærekraftig nivå.

Netto driftsresultat er budsjettert til 1,29 prosent i 2027. Det er bedre enn tidligere prognoser, men fortsatt under kommunens økonomiske måltall på 1,75 prosent.

Først i 2029 regner kommunedirektøren med å nå dette målet.

Det betyr at kommunen fortsatt har begrenset økonomisk handlingsrom dersom uforutsette utgifter oppstår eller tjenestene bruker mer penger enn budsjettert.

Utsetter de vanskeligste valgene

Til tross for det betydelige sparebehovet foreslår kommunedirektøren ingen nedleggelser av skoler, barnehager eller sykehjem i 2027.

I stedet skal kommunen bruke året på eksterne utredninger av tjenestestrukturen innen oppvekst, helse, omsorg og administrative funksjoner.

Disse skal danne grunnlaget for nye politiske beslutninger.

Kommunedirektøren advarer samtidig mot å tro at behovet for omstilling forsvinner dersom beslutningene utsettes.

Færre barn og flere eldre

Den grunnleggende utfordringen er utviklingen i befolkningen. Karmøy får færre barn i skolealder, samtidig som antallet eldre øker.

Dette innebærer at kommunen må bruke mindre penger på enkelte oppveksttjenester for å kunne finansiere et større behov for helse- og omsorgstjenester.

Dermed kan spørsmålet om fremtidig skolestruktur, barnehager og sykehjem bli en sentral del av den politiske debatten i årene fremover.

Vil begrense låneopptakene

Kommunedirektøren foreslår samtidig å redusere måltallet for justert lånegjeld fra 41 til 40 prosent av driftsinntektene.

Ifølge kommunen vil én prosentenhet lavere gjeldsgrad redusere årlige rente- og avdragsutgifter med rundt 3,8 millioner kroner.

Flere investeringer blir derfor skjøvet ut i tid. Satsingen på nytt sykehjem på Norheim og ny skole på Vea skal imidlertid gjennomføres.

Kommunestyret skal behandle budsjettet endelig 16. desember. De største spørsmålene om fremtidens tjenestestruktur kan likevel bli avgjort først etter at utredningene foreligger.