Under 42 minutter med sterkt dagslys knyttes til økt demensrisiko

En omfattende studie med nesten 88.000 voksne viser en tydelig sammenheng mellom dagslys og risikoen for demens. Personer som ble eksponert for mer dagslys, hadde 16 prosent lavere risiko for å utvikle sykdommen. Funnet er særlig interessant i land som Norge, der vintermånedene byr på lite naturlig lys.

Dagslys og demens: Hvor mye dagslys vi får i løpet av dagen, kan ha større betydning for hjernens helse enn tidligere antatt.

Det viser en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet General Psychiatry.

Forskerne analyserte data fra 87.577 voksne som brukte måleutstyr på håndleddet. Utstyret registrerte hvor mye lys deltakerne ble eksponert for både på dagtid og om natten.

Deltakerne ble fulgt i en medianperiode på 8,1 år. I løpet av denne perioden utviklet 741 personer demens.

16 prosent lavere risiko

Personer som i gjennomsnitt ble eksponert for dagslys på over 1.000 lux, hadde 16 prosent lavere risiko for å utvikle demens.

Lux er en måleenhet for lysstyrke. Til sammenligning kan en overskyet dag utendørs gi lysnivåer rundt 1.000 lux, mens innendørs belysning ofte er betydelig svakere.

Forskerne fant også at lengre perioder med kraftig dagslys, på minst 5.000 lux, var forbundet med ytterligere reduksjon i risiko.

42 minutter pekte seg ut

Et særlig interessant funn var knyttet til personer som fikk svært lite sterkt lys i løpet av dagen.

Deltakere som fikk mindre enn 42 minutter med sterkt dagslys daglig, hadde en markant forhøyet risiko for demens.

Forskerne fant at dette var en sterkere statistisk indikator enn seks etablerte risikofaktorer som inngikk i analysen.

Det betyr likevel ikke at 42 minutter er en dokumentert medisinsk grense, eller at man automatisk reduserer demensrisikoen ved å passere dette antallet minutter.

Interessant for Norge

Funnene er særlig relevante for land langt mot nord, der dagslyset varierer kraftig gjennom året.

På Haugalandet og i Sunnhordland er dagene korte gjennom vintermånedene. Mange går på jobb før det blir lyst og kommer hjem etter at mørket har falt på.

Dermed kan det være vanskelig å få tilstrekkelig eksponering for sterkt naturlig lys i hverdagen.

Studien undersøkte imidlertid ikke norske vinterforhold spesielt. Det er derfor ikke grunnlag for å fastslå at nordmenn har høyere demensrisiko som følge av mørketiden.

Kan påvirke døgnrytmen

Dagslys er en viktig faktor i reguleringen av kroppens biologiske klokke og døgnrytme.

Lys påvirker blant annet søvn- og våkenhetsmønsteret, og forskere har lenge undersøkt hvordan forstyrrelser i døgnrytmen kan henge sammen med hjernens helse.

I den nye studien fant forskerne ingen statistisk sikker sammenheng mellom lyseksponering om natten og demensrisiko.

Det var altså mengden lys på dagtid som pekte seg ut.

Kan ikke fastslå årsak og virkning

Forskerne understreker at studien er observasjonell. Den viser en statistisk sammenheng, men beviser ikke at lite dagslys forårsaker demens.

Det kan også være andre forklaringer. Personer med dårlig helse eller redusert funksjonsevne kan for eksempel tilbringe mer tid innendørs og samtidig ha økt risiko for demens.

Hongliang Feng ved Guangzhou Medical University i Kina mener resultatene viser at lyseksponering på dagtid kan være en ny og interessant indikator for demensrisiko.

Det er behov for ytterligere forskning før man kan slå fast om økt eksponering for dagslys faktisk kan forebygge sykdommen.