Jussprofessor bekymret over måten Pride-markeringen ble avlyst på

Politikk: I kjølvannet av masseskytingen utenfor barene Per på hjørnet og London Pub natt til 25. juni i fjor, ville mange krefter i det skeive miljøet arrangere en minnemarkering på Rådhusplassen to dager senere.

Selv om sikkerheten i var skjerpet i hele landet etter drapene to døgn tidligere, mente politiet i Oslo at markeringen kunne gjennomføres.

Men bare få timer før markeringen skulle starte, kom det beskjed om at det hele måtte avlyses på grunn av den ekstraordinære sikkerhetssituasjonen.

Avgjørelsen ble tatt av politidirektør Benedicte Bjørnland under et møte i regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) om ettermiddagen 27. juni. Under møtet var blant annet statsministeren og justis- og beredskapsministeren til stede, men ikke daværende politimester i Oslo, Beate Gangås.

Han sier måten minnemarkeringen ble avlyst på, og det at statsminister Jonas Gahr Støre har uttalt, blant annet i VG, at politidirektøren gjorde «en klok vurdering», er bekymringsfullt.

– Etter å forsket på og evaluert regjeringens og andre myndigheter beslutninger i flere saker, er jeg oppriktig bekymret dersom den måten beslutningen ble fattet på den 27. juni skal gjenta seg, sier Eriksen til NTB.

Også justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har sagt til VG at hun stiller seg bak Bjørnlands beslutning om å avlyse markeringen.

Onsdag skal Mehl forklare seg i Stortinget om rapporten Eriksen var med på. Der står det i klartekst at politidirektøren instruerte politimesteren til å avlyse markeringen, uten at hun hadde seg inn i de lokale forholdene.

Oslo-politiet hadde med bakgrunn i den samme informasjonen som Bjørnland hadde fått fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), ment seg godt nok utrustet til å unngå et eventuelt følgeangrep etter terroraksjonen i Oslo.

Det var Oslo politidistrikt som satt på den kunnskapen, men de var ikke til stede i Regjeringens sikkerhetsutvalg, fremgår det av rapporten.

Da evalueringen ble overlevert torsdag, vedgikk Bjørnland at hun burde ha skaffet mer informasjon før hun tok en beslutning.

– Jeg vet ikke om jeg hadde landet på en annen konklusjon, men poenget til utvalget er at jeg ikke hadde godt nok grunnlag for å konkludere og tilsidesette forsamlingsfrihet og ytringsfrihet, uttalte Bjørnland til NTB.

– Politidirektøren har begrenset myndighet til å overstyre politidistriktene i operative saker. Flertallet i justiskomiteen på Stortinget har sagt at Politidirektoratet ikke skal «kunne overta og overprøve politidistriktenes operative arbeid», sier Eriksen.

Han legger til at det rettslig sett bare er i helt særlige tilfeller at direktoratet kan instruere politidistriktene i deres operative arbeid. Forutsetningen er uansett at politidirektøren i så fall setter seg inn i de lokale forholdene først.

Eriksen legger til at det, i verste fall, kan det forårsake farlige situasjoner dersom slik inngripen i operativ arbeid skjer på et kritisk tidspunkt, uten at direktoratet har satt seg godt inn i de lokale forholdene.

Også politimesteren, nåværende PST-sjef Beate Gangås, får kritikk for å ha latt seg presse:

– Tilsvarende er det uheldig at politimesteren i Oslo gir etter for et slikt press, uten notoritet, står det i evalueringen.

Hva de møtende regjeringsmedlemmene har ment eller sagt under krisemøtet i sikkerhetsutvalget, går ikke fram av evalueringen.

Slik det er gjengitt skal Bjørnland ha utvekslet blikkontakt med beredskapsdirektøren da PST la fram sin etterretningsinformasjon. Av den gikk det blant annet fram at Arfan Bhatti skal ha vært innblandet i forberedelsene til angrepet som Zaniar Matapour utførte.

To personer ble drept og mange ble skadd da han løsnet skuddene ute på åpen gate midt under Pride-feiringen.

– Gjennom blikkontakt fikk [de] bekreftet at de hadde en felles forståelse av at det var nødvendig å anbefale avlysning av solidaritetsmarkeringen, går det fram av rapporten.

Jussprofessor Christoffer Eriksen var med i utvalget som evaluerte PST og politiet i forbindelse med terrorangrepet.

– Da politidirektøren traff beslutningen, ble ikke sikkerhetstrusselen vurdert i lys av den best tilgjengelige kunnskapen om planlagte og mulige sikkerhetstiltak på Rådhusplassen, sier Eriksen og siterer rapporten.

Eriksen forklarer at politidirektørens måte å gripe inn på, ikke bare hindret det skeive miljøets grunnlovsfestede rett til å ytre seg. Ved å gripe inn i vurderingene til det lokale politidistriktet, brøt hun også retningslinjene for politidirektørens instruksjonsmyndighet.

Utvalget bak rapporten har bare hatt mandat til å undersøke hvordan politiet og PST håndterte situasjonen i de kritiske dagene.

(©NTB)