Juntaen vant som ventet valget i Myanmar – unge sier de ble tvunget til å delta
Det største promilitære partiet i Myanmar vant en overlegen seier i valget som kritikere mener kun vil forlenge juntaens grep om makten. Samtidig har folkemordsaken mot landet pågått i Haag.
Kriminalitet og rettsvesen: Valget har vart i en måned og ble gjennomført i tre etapper. Nå er resultatene offentliggjort, og de viser at det juntaallierte partiet Unions- utvikling og solidaritetspartiet (USDP) kommer til å dominere begge kamrene i nasjonalforsamlingen framover.
I underhuset har partiet sikret seg 232 av de 263 plassene som sto på valg. I overhuset forsynte det seg med 109 av de 157 plassene som så langt er avgjort, viser offisielle tall som ble offentliggjort torsdag og fredag.
Flere førstegangsvelgere har fortalt at de ble tvunget til å delta som følge av frykt, familiepress og strenge lover, ifølge den uavhengige nettavisen Frontier Friday.
Både menneskerettsgrupper og flere vestlige land har stemplet valget som en farse, mens juntaen insisterer på at det var fritt og rettferdig og støttet av folket.
Tidligere har en talsmann for juntaen oppgitt at den nye nasjonalforsamlingen trer sammen i mars for å velge en president, og at den nye regjeringen overtar i april.
Det blir holdt nesten fem år etter militærkuppet som førte til avsettelsen og fengslingen av landets sivile leder Aung San Suu Kyi (80).
Samtidig har det pågått det en folkemordsak mot Myanmar i FNs øverste domstol ICJ. Rettssaken ble innledet 12. januar og skulle avsluttes denne uken, men det kan ta måneder eller år før dommen kommer.
Landet anklages for å ha begått folkemord mot den muslimske rohingya-minoriteten i 2017 og 2018, da militæret gjennomførte omfattende angrep mot rohingya-bebodde områder og drev over 800.000 mennesker over grensen til Bangladesh.
Hun ble tildelt fredsprisen i 1991 for sin lange kamp for demokrati i hjemlandet. Også da var landet styrt av en militærjunta, og Suu Kyi satt i husarrest.
Først etter løslatelsen i 2012 kom hun til Oslo for å motta prisen, og tre år senere, i 2015, vant partiet hennes NDL en overlegen seier. Det samme skjedde høsten 2020, men få måneder senere tok generalene tilbake makten og skyldte på valgfusk. NDL er nå oppløst.
De siste årene har det pågått kamper i en rekke områder av landet mellom juntaens regjeringsstyrker på den ene siden og ulike militser med utspring i landets mange minoriteter og demokratibevegelsen på den andre.
Kampene begynte etter at juntaen brukte brutal makt for å slå ned fredelige demonstrasjoner etter kuppet 1. februar 2021.
Ifølge FN er 3,6 millioner blitt fordrevet som følge av borgerkrigen.
Valget, som juntaen har hatt full kontroll over, startet 28. desember og ble avsluttet sist søndag.
Suu Kyi valgte å sin tid som landets sivile leder å forsvare militæret mot folkemordanklagene, men det sparte henne ikke for å bli fengslet under kuppet noen år senere.
Myanmar har også en prodemokratisk eksilregjering som har stemplet valget som illegitimt, og som støtter den væpnede kampen mot militærregimet.
(©NTB)







