Menu
Jimmy Thyden klemmer broren sin Pablo Leiva Gonzales for første gang. Moren Maria Angelica Gonzales står ved siden av med en bukett blomster. Foto: Constanza Del Rio / Nos Buscamos / AP / NTB

Jimmy (42) ble stjålet ved fødsel – nå får han klemme moren sin for aller første gang

En 42 år gammel mann fra Virginia, som ble stjålet fra sykehuset ved fødsel, fikk klemme moren sin for første gang under en tårevåt familiegjenforening i Chile.

Av NTB | 04.09.2023 05:34:33

Sosiale forhold: For utenforstående ser det kanskje ut som et helt alminnelig møte mellom mor og sønn, men for 42 år gamle Jimmy Lippert Thyden og hans mor Maria Angelica Gonzalez er dette alt annet enn alminnelig.

For 42 år siden tok sykehusansatte Gonzalez’ nyfødte sønn fra armene hennes og forsvant ut av fødestuen. Senere fortalte de henne at gutten døde. Men nå står hun altså her – utenfor huset sitt i Valdivia i Chile, ansikt til ansikt med sønnen hun aldri trodde hun ville få se igjen.

– Jeg elsker deg så høyt, sier Thyden på spansk til moren mens de omfavner hverandre gjennom tårene.

Sist moren så ham var han bitte liten, nå står han foran henne som en voksen mann med en egen familie.

– Det slo vinden ut av meg. Jeg ble kvalt av alvoret i øyeblikket, sier Thyden til nyhetsbyrået AP i en videosamtale etter gjenforeningen.

– Hvordan klemmer du noen på en måte som gjør opp for 42 år uten klemmer?, spør han.

Organisasjonen fant ut at Thyden ble født for tidlig på et sykehus i Chiles hovedstad Santiago og plassert i en inkubator. Gonzales, Thydens mor, hadde blitt bedt om å forlate sykehuset. Da hun kom tilbake for å hente babyen sin, ble hun fortalt at han hadde dødd og at kroppen hans allerede var fjernet.

– I adopsjonspapirene mine står det at jeg ikke hadde noen levende slektninger. Men de siste månedene har jeg fått vite at jeg har både en mamma, fire brødre og en søster, sier Thyden.

– Sannheten er at disse barna ble stjålet fra fattige familier og fattige kvinner som ikke visste det. De visste ikke hvordan de skulle forsvare seg, sier grunnlegger og direktør Constanza del Rio i Nos Buscamos.

Barnehandelen er en av flere andre menneskerettighetsbrudd som fant sted under Augsto Pinochets 17 år lange maktgrep om Chile.

Generalen ledet militærkuppet som styrtet den marxistiske presidenten Salvador Allende 11. september 1973. Under Pinochets diktatur ble minst 3095 mennesker drept, ifølge tall fra myndighetene, og titusenvis flere ble torturert eller fengslet av politiske årsaker.

Thydens DNA-test bekreftet at han var 100 prosent chilensk og han ble matchet med en fetter som også brukte MyHeritage. Thyden sendte fetteren adopsjonspapirene i håp om svar – de inkluderte en adresse og et veldig vanlig chilensk navn: Maria Angelica Gonzalez.

Heldigvis for Thyden, hadde fetteren en som het Maria Angelica Gonzales i familien og han hjalp ham med å få kontakt. Gonzales gikk først med på å ringe da Thyden hadde sendt henne et bilde av kona og døtrene sine i USA.

– Så brast bare demningen, sier Thyden, som etterpå sendte Gonzalez flere bilder av blant annet sin amerikanske adopsjonsfamilie, sin tid i den amerikanske marinen og bilder fra bryllupet.

– Jeg prøvde å oppdatere henne på 42 år av et liv som ble tatt fra henne. Tatt fra oss begge, sier han.

Da han gikk inn i morens hus for første gang ble han møtt av 42 fargerike ballonger – en for hvert år han var borte.

– Det ga meg styrke å sprenge de ballongene, og det ga meg styrke å være der sammen med familien min og snakke om alt vi hadde tapt, sier Thyden.

Han husker godt hva moren sa første gang han tok kontakt med henne: «Gutten min, du aner ikke hvor mange hav jeg har grått for deg. Hvor mange netter jeg har ligget våken og bedt Gud om å la meg leve lenge nok til å få vite hva som skjedde med deg».

Han og moren deler også en kjærlighet for matlaging.

– Hendene mine er i samme deig som mammaen min, sier Thyden når de lager empanadas sammen. Han lover han skal fortsette å bruke familieoppskriften for å opprettholde båndet med sin chilenske familie og kultur.

– Foreldrene mine ønsket seg en familie, men de ville aldri at det skulle bli slik. De ønsket ikke bli foreldre gjennom utpressing eller ran av noen andre, sier han.

Men selv om Thyden ble lykkelig gjenforent med familien sin, forstår han at det kanskje ikke er virkeligheten for mange andre adopterte.

– Det kunne vært mye verre. Det er folk som finner ut veldig triste ting om sin egen opprinnelse, sier han.

Sammen med Nos Buscamos-direktør del Rio har han også fått muligheten til å møte en av de sju etterforskerne har jobbet med å avdekke de flere tusen falske adopsjonssakene i Chile.

– Vi vil ikke ha penger, vi vil bare ha en menneskelig anerkjennelse av at denne forferdelige tingen skjedde i Chile og et løfte om at det aldri skal skje igjen, sier del Rio.

Valdes svarte med at det ikke var noen mekanismer, økonomiske eller andre, som kan hjelpe chilensk-adopterte med å besøke hjemlandet. Thyden måtte selv selge en lastebil for å betale for familiens flybilletter til Chile og andre utgifter.

– Folk må få bestemme selv hva de skal hete og hvor de vil ha statsborgerskap. De burde få statsborgerskap både i USA og Chile, sier Thyden om andre i samme situasjon som han selv.

– Dette er noe som skjedde med oss, ikke noe vi valgte selv.

Thydens reise for å finne familien han aldri hadde kjent begynte i april. Han hadde lest historier i avisen om chilensk-adopterte som hadde blitt gjenforent med slektningene sine ved hjelp av organisasjonen Nos Buscamos, og bestemte seg for å ta kontakt – kanskje ville han endelig få svar på noen av spørsmålene han hadde lurt på hele livet?

Hans adopsjon til USA er et av mange tilfeller der adopsjonspapirer har blitt forfalsket. Nos Buscamos anslår at titusenvis av babyer ble tatt fra sine chilenske familier på 1970 og 1980-tallet. Tallene baserer seg på en rapport fra etterforskningspolitiet i Chile som har gjennomgått papirpassene til chilenske barn som forlot landet og aldri kom tilbake.

De siste ni årene har Nos Buscamos lagt til rette for over 450 gjenforeninger mellom adopterte og deres biologiske familier, ifølge direktøren. De siste to årene har organisasjonen også samarbeidet med slektsforskningsplattformen MyHeritage, som tilbyr gratis DNA-hjemmetester til chilenske adopterte og andre som mistenkes å kunne ha vært ofre for barnehandel i Chile.

Omsider tok Thyden reisen til Chile sammen med kona Johannah og deres to døtre, 8 år gamle Ebba Joy og fem år gamle Betty Grace, for å møte familien.

Thyden sier adoptivforeldrene støttet reisen hans til Chile, og at de også var «uvitende ofre» for det gigantiske illegale adopsjonsnettverket. I dag sliter også de med å ta inn over seg realiteten av det som har skjedd.

Thyden har også møtt Juan Gabriel Valdes, den chilenske ambassadøren i USA, i et forsøk på å få regjeringens anerkjennelse av den ulovlige adopsjonsordningens utbredelse.

(©NTB)

Flere nyheter: