Japans rettsvesen kraftig kritisert av menneskerettsgruppe
Japans rettssystem krenker systematisk tiltaltes rettigheter ved å nekte kausjon og forlenge arrestasjoner, hevder Human Rights Watch (HRW).
Kriminalitet og rettsvesen: Organisasjonen har i tre år samlet inn opplysninger om det den kaller det japanske rettsvesenets gisselpraksis, et begrep som ble utbredt etter den tidligere Nissan-sjefen Carlos Ghosns arrestasjon og spektakulære flukt. Hendelsen satte i gang en gjennomgang av hele ordningen.
Menneskerettighetsgruppen HRW har samlet inn vitnemål fra 30 personer som er, eller har vært, mistenkt for lovbrudd i Japan. De har også snakket med familiemedlemmer og flere titall eksperter.
– Japan har et rettsvesen som internasjonalt blir vurdert som kompetent og upartisk. Men strafferettssystemet bygger på lover, prosedyrer og praksis som på en systematisk måte krenker tiltalte personers rettigheter, heter det i rapporten.
– En av de groveste måtene påtalemyndighet og politi misbruker systemet på, er å stadig komme med nye påstander i en og samme sak. På denne måten starter prosessen på nytt hver gang – og det før en tiltale er utferdiget. I denne langtrukne perioden kan en person ikke settes fri mot kausjon, skriver Human Rights Watch.
Mistenkte kan risikere å bli holdt innesperret i mange måneder, kanskje opp mot et år, gjennom rettsvesenets langtrukne og ofte vilkårlige arbeidsmetoder, heter det.
Ghosn klarte å rømme etter at han ble satt fri mot kausjon. Han gjemte seg i en kasse med bildeler som på en eller annen måte ble sendt ut av landet og lever nå i eksil i Libanon. En arbeidsgruppe nedsatt av FN sa i 2020 at arrestasjonen og fengslingen av Ghosn hadde grunnleggende sett vært urimelig og urettferdig, en beskrivelse som den japanske regjering kalte totalt uakseptabel.
Japanske påtalemyndigheter kan holde en person i varetekt i 23 dager for hvert enkelt lovbrudd vedkommende blir gransket for. En pågrepet person kan også bli avhørt i denne perioden uten at en forsvarsadvokat er til stede.
Ghosn ble arrestert i 2018, mistenkt for å stå bak økonomiske misligheter. Saken vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Ghosn var en av bilindustrienes øverste toppsjefer – med tilknytning til Frankrike, Brasil og Libanon. Han fortalte AFP under sin fengsling at de forehold han ble holdt under, ikke var vanlige i noen annet demokrati.
(©NTB)
