Jamaica er kjølig til kroningen av et nytt statsoverhode

Politikk: Landet vurderer allerede å kutte båndene sine til det britiske monarkiet, og vil med det kunne følge i fotsporene til en annen tidligere britisk koloni i Karibia, nemlig Barbados.

Med en bitter historie bestående av slaveri og plantasjer som gjorde noen briter velstående, men etterlot mange jamaicanere fattige, blir ikke forholdet til Storbritannia sett på som lykkelig.

Derfor er det lite glede og spenning knyttet til den overdådige kroningsseremonien som finner sted i London 6. mai.

– Det betyr ingenting for meg da jeg ikke ser at de gjør noe for oss her på Jamaica, forteller Claudeth Brown (68), som selger peanøtter og leskedrikker i hovedstaden Kingston.

Snekker David Brown (65) tenker også i de baner.

– Hvis vi er uavhengige, hvorfor skal vi ha et annet statsoverhode fra utlandet?, sa han mens han fanget sardiner i Kingston-havnet på en fridag fra jobben.

– Det er ikke en del av mine drømmer knyttet til Jamaicas framtid, og jeg mistenker at det er slik de fleste her tenker nå, forteller hun til Reuters.

Jamaica havnet først i Englands grep i 1655 da de tok over makten der fra Spania, som først tvangsfraktet afrikanere dit som slaver. I 1962 ble landet uavhengig, men beholdt den britiske monarken som statsoverhode og ble værende som en del av Samveldet av nasjoner. I årene siden har landet ofte blitt rystet av politisk og kriminell vold.

En rekke jamaicanere har utvandret til Storbritannia, noe som har holdt koblingene mellom landene i live. Det samme har hengivenheten for dronning Elizabeth gjort. Hun var dronning da Jamaica fikk sin uavhengighet.

Barbados fjernet den britiske monarken som statsoverhode i 2021. Antigua og Barbuda, Belize og Bahamas har alle uttrykt interesse for å gjøre det samme, mens Trinidad og Tobago og Dominica allerede er republikker.

Jamaicas statsminister Andrew Holness har uttalt at landet hans er «på vei videre». I mars kunngjorde han en konstitusjonell reformkomité som skal bistå i overgangen.

– Vi vil ta et skritt videre i å definere hvem vi er som land og som et suverent folk på nytt, sa han.

– Med tanke på grusomhetene vi led gjennom i tiden med slaveri og gjennom kolonitiden, tror jeg det er den siste brikken i puslespillet når det kommer til suvereniteten vår som uavhengig nasjon, sier Golding.

Da han tok over som konge etter morens død, ble Charles statsoverhode ikke bare for Storbritannia, men også for 14 andre land. De inkluderer Canada, Australia og nettopp Jamaica.

For å kunne bli en republikk krever Jamaicas grunnlov et to tredelers flertall i begge kamrene i nasjonalforsamlingen, pluss et enkelt flertall i en folkeavstemning, ifølge forfatningsekspert Lloyd Barnett.

Imidlertid vil et to tredelers flertall i det ene kammeret og et enkelt flertall i det andre kammeret føre til at en folkeavstemning med krav om et to tredelers flertall.

– Jamaicanerne er mer innstilt på situasjonen nå og trolig mer tilbøyelige til å ønske seg og støtte en separasjon fra monarkiet, sa Anderson til Reuters da.

De følelsesmessige båndene til dronningen som vedvarte blant de eldre jamaicanerne har trolig forsvunnet nå, fortsatte han.

I de seneste årene har også Windrush-skandalen, der det ble klart at hundrevis av innvandrere til Storbritannia ble internert eller deportert etter å ha bodd der i årevis, gitt jamaicanerne en følelse av svik i tillegg til de andre vonde følelsene knyttet til britene.

Under en statsmiddag uttrykte prins William «dyp sorg», men han kom ikke med noen formell unnskyldning. Det gjorde heller ikke hans far, som snakket om sin «personlige sorg over lidelsen til så mange» i en tale senere samme år.

Kong Charles erkjente også at flere nasjoner i Samveldet ser mot å bli republikker, og sa at det var opp til landene selv å bestemme hvordan de vil ordne seg konstitusjonelt.

De seneste årene har enkelte myndigheter, enkeltpersoner, institusjoner og private selskaper beklaget for sine roller i slavehandelen, deriblant Nederland.

Slaveritiden har satt dype spor, mener Archer fra Advocates Network.

– Ta en tur til hvilken som helst karibisk øy, hvilket som helst land som var under kolonialismens grep. Du vil se fattigdom. Du vil se hvor ressursene har blitt tatt fra landet og gitt til de velstående, sier hun.

Archer har selv planer om å se kroningen av kong Charles på TV, om enn motvillig.

– Jeg vil gjerne høre hva, om noe, Charles har å si om undersåttene på Jamaica, sier hun.

Maziki Thame, en statsviter ved West Indies-universitetet, er enig i at kroningen er av liten betydning på Jamaica.

Men selv i tiden før dronning Elizabeth døde i fjor høst, grep lysten til å være republikk tak i flere land i Karibia.

Å bryte båndene med monarkiet er avgjørende for Jamaica, sier Steven Golding, leder for den nasjonalistiske organisasjonen UNIAA-ACL, grunnlagt av aktivisten Marcus Garvey.

En meningsmåling fra 2022, utført av statistikeren Don Anderson, fant at 56 prosent av jamaicanerne ønsker å fjerne monarken som statsoverhode.

Og monarkiet er irrelevant for hverdagen til jamaicanerne, forteller advokat Danielle Archer. Hun er talsperson for Advocates Network, en gruppe som planla protester da Storbritannias prins William og prinsesse Kate besøkte Jamaica i 2022. Demonstrantene holdt skilt der de krevde at paret skulle be om unnskyldning for slaveritiden.

Rundt 600.000 afrikanere ble tvunget til Jamaica for å jobbe som slaver på sukker-, bomull- og bananplantasjer mellom 1400- og 1800-tallet, ifølge landets nasjonalbibliotek. Britiske myndigheter var involvert i slavehandelen, og ga plantasjeeiere kompensasjon for tapt arbeidskraft da et forbud mot slaveri ble innført i 1834.

(©NTB)