Jafar Panahi er Oscar-håpet Iran ikke vil vite av: – Suksessen beskytter

Kuriosa og kjendiser: – Suksessen gjør at regjeringen ikke lenger kan gjøre hva som helst med deg. For du har øynene på deg, også utenfra, sier Jafar Panahi, en av Irans mest internasjonalt anerkjente filmskapere.

Det er en trøtt Jafar Panahi som tar imot journalist etter journalist i hotellsuiten i Stockholm i kjølvannet av filmfestivalen der tidligere denne måneden. Dit reiste han etter å ha gjestet Film fra Sør i Oslo.

I en periode ble han både nektet å forlate Iran og å snakke med medier. Nå i ukene før først langlisten og deretter Oscar-nominasjonene offentliggjøres, er det som om han tar igjen for tapt tid.

– Man forsøker å finne andre måter. Vi sender filmene til festivaler, og noen ganger vises de der. Når filmen først har blitt sett i utlandet, kommer den tilbake til Iran og det samfunnet som inspirerte den, sier Panahi til TT.

Måten å nå iranerne på, skildres i filmen «Taxi Teheran» fra 2015, der en rollefigur lever av å selge piratkopier av filmer som totalforbys i den islamske republikken.

Den Oscar-tippede filmen handler om en tidligere politisk fange som tror han støter på en fengselsansatt som torturerte ham. Før han tar sin hevn, må han imidlertid oppsøke andre som overlevde Irans skrekkfengsler for å forsikre seg om at mannen virkelig er den han tror.

«Med skarp satire skaper regissør Jafar Panahi et spennende portrett av en mann fanget i sitt eget moralske dilemma», heter det fra den norske distributøren Arthaus.

Filmen har norgespremiere 20. februar neste år.

Panahi må stadig iverksette sikkerhetstiltak – og gir aldri ut hele manus til teamet sitt. Skuespillerne får lese replikkene sine kort før innspillingene. Da det bare gjensto noen få scener å filme, ble teamet stoppet av sikkerhetsstyrker som beslagla utstyret deres.

Men Jafar Panahi, som etter flere års filmforbud og to runder i fengsel har vennet seg til regimets haukeblikk, hadde allerede rukket å sikkerhetskopiere alt materialet og gjemt det bort.

– Men under slike omstendigheter forsøker man bare å finne den beste måten å overleve på.

Til tross for risikoen har han ingen planer om å slutte å lage film.

– Det er det eneste jobben jeg kan.

«Bare et uhell» er delvis franskprodusert, og den er Frankrikes offisielle kandidat til Oscar for beste internasjonale film – der den anses å ha gode sjanser. Ofte kappes den om gjeve filmpriser mot Joachim Triers «Affeksjonsverdi», som Panahi slo i kampen om Gullpalmen i Cannes.

Irans Oscar-kandidat i år er «Cause of Death: Unknown» av Ali Zarnegar.

Men til tross for internasjonale suksesser, som å bli belønnet med Gullpalmen ved årets Cannes-festival for «Bare et uhell», er filmene hans fortsatt forbudt i Iran, der de spilles inn.

«Bare et uhell» er inspirert av historier som Panahi hørte fra medfanger da han for et par år siden satt fengslet i sju måneder på grunn av filmene han lager.

Som så mange andre av Jafar Panahis filmer utspiller den seg i stor grad i og ved en bil – der trenger han nemlig ikke søke myndighetene om tillatelse til å filme.

Utenfra kan det være vanskelig å forstå hvordan man kan leve under slik undertrykkelse, medgir den prisbelønte filmskaperen:

(©NTB)