Italiensk politi slår til mot gelatogangstere på Sicilia

Økonomi og næringsliv: Mot slutten av 2010-tallet gikk det knakende godt for Brioscia-kjeden. To iskremkiosker i Palermo var svært populære blant både turistene og de lokale og fikk gode anmeldelser. Italiensk is – gelato – er blitt en svært populær rett over hele verden.

Kioskene ble drevet av Mario Mancuso. Men han var i realiteten bare det første av tre klassiske mafiagrep: han var stråmannen som håndterte isen, mens i kulissene var det Michele Micalizzi som herjet. Micalizzi har vært i fengsel flere ganger for sine koblinger til den sicilianske mafiaen. Som «gudfar» var han andre mafiagrep fra Cosa nostra – den sicilianske mafiaen.

Mancuso fikk beskyttelse mot utpressing fra andre gangstere. I bytte mot dette måtte han gi Micalizzi en andel av pengene han tjente inn, sier en kilde i italiensk rettsvesen til AFP. Problemene for de to begynte da det lå an til skilsmisse mellom Mancuso og kona. Selskapet sto nemlig i hennes navn.

Duoen startet et nytt selskap ved navn Sharbat og ga kioskene nytt navn. Micalizzi brukte pengene han fikk fra den nye bedriften til å betale advokatutgifter for fengslede slektninger.

12. august i år var det imidlertid over. Politiet pågrep både Mancuso og Micalizzi samt fire andre, og beslagla 1,5 millioner euro. Duoen er under etterforskning for medlemskap i mafiaen, utpressing og for å ha gitt en falsk konkurserklæring.

Mye av inntektene kommer fra narkotikahandelen, blant annet står Ndrangheta-mafiaen i Calabria for store deler av Europas kokaininnførsel.

Men mafiaen tjener også store penger i lovlige bransjer. En rapport i 2022 pekte særlig på byggebransjen, varehandelen, eiendom og produksjonsindustri som vanlige mål for slik mafiainfiltrering. Det har imidlertid også strukket seg inn i landbruk, hoteller og restauranter, logistikk og transport, og renovasjon.

På Sicilia er det særlig de mange små, familieeide bedriftene som fungerer godt til hvitvasking. Ofte har man også selskap som fungerer som «stjerner» og tjener inn penger til mafiaen på egen hånd. Brioscia fungerte som et slikt selskap.

Symbolsk nok lå iskremkioskene nær huset der Giovanni Falcone bodde. Han var dommer på Sicilia og førte en så hard kamp mot mafiaen at han ble likvidert i 1992. Da slo den italienske staten hardt tilbake og sendte en rekke mafiatopper i fengsel, noe som svekket Cosa nostra permanent.

Og akkurat som etterforskerne har gjort i dette tilfellet hadde Falcone en enkel regel: følg pengesporet.

Dermed gikk Brioscia plutselig konkurs. De fire millioner euroene i underskudd – rundt 45 millioner kroner – fikk koronapandemien skylda for. Ettersom kjeden fortsatt gikk svært bra, mente imidlertid politiet det var ugler i mosen. Da de begynte å etterforske saken og avlyttet telefonene til de to mennene, oppdaget de at de var langt fra pengelense – og hadde planer om å åpne nye filialer i utlandet. Også plutselige, mistenkelige konkurser er et klassisk mafiagrep.

Med inntekter fra narkotikahandel, utpressing, offentlige kontrakter, hvitvasking og andre geskjefter anslår Italias sentralbank at landets organiserte kriminelle grupper har en omsetning på 40 milliarder euro – rundt to prosent av landets BNP.

De hadde imidlertid ikke nødvendige tillatelser til den ene iskremkiosken, noe som gjør at det også stilles spørsmål om det har vært korrupsjon i myndighetsapparatet.

(©NTB)