Israel trosser norskstøttet FN-resolusjon – må få følger, mener norske jurister

Kriminalitet og rettsvesen: FNs hovedforsamling vedtok i september i fjor med stort flertall en resolusjon som ga Israel ett års frist til å avslutte «sin ulovlige tilstedeværelse i okkuperte palestinske områder».

Norge var med på å fremme resolusjonen, som oppfordrer FNs medlemsland til å stanse import av varer fra israelske bosetninger.

Resolusjonen krever også at Israel avvikler de ulovlige bosetningene, river muren på Vestbredden, returnere ulovlig beslaglagt jord og eiendom, gir palestinske flyktninger rett til å vende hjem og betaler oppreising og erstatning for skader de har påført.

Regjeringen har ikke innført noe eksplisitt forbud, og folkerettseksperter mener slike generelle advarsler ikke er nok.

– Ansvaret for å hindre ulovlig handel og investeringer kan ikke overlates til næringslivet, mener jussprofessor Geir Ulfstein.

I et brev til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) spør juristene blant annet om Norges rettslige plikter da vil bli skjerpet.

Forsvar folkeretten viser til at FNs øverste juridiske organ, Den internasjonale domstolen (ICJ), har slått fast at okkupasjonen av palestinske områder er ulovlig.

– Norge har lenge vært en viktig stemme for folkeretten – nå bør vi ta lederskap i oppfølgingen av ICJs vurderinger og FNs beslutning, sier organisasjonens styreleder Vjosa Maxhuni.

– Det spesifiseres i FN-resolusjonen at disse forpliktelsene innebærer å avstå fra økonomiske og handelsmessige forbindelser med Israel som bidrar til bosettingsvirksomhet, og å hindre handel og investeringer som kan medvirke til okkupasjonen, påpeker de i brevet til utenriksministeren.

– Det oppfordres videre til at stater blant annet stanser import av varer fra israelske bosetninger, forbyr leveranse av våpen og våpendeler til Israel, og sanksjonerer støtte til okkupasjonen gjennom reiseforbud og frysing av eiendeler, skriver de videre.

Brevet er foreløpig ikke besvart, opplyser seniorrådgiver Mathias Rongved i Utenriksdepartementet til NTB.

Både LO, Fagforbundet, Redd Barna og Norsk Folkehjelp har kritisert fondet for dette, og SV har fremmet krav i Stortinget om strengere retningslinjer.

Amnesty International mener også at fondets retningslinjer må skjerpes.

– Vi ser igjen og igjen at oljefondet investerer i selskaper som sannsynligvis bidrar til okkupasjon og menneskerettighetsbrudd. Det må få konsekvenser, sa Astri Sjoner i Amnesty tidligere denne måneden.

Oljefondet henviser på sin side til Etikkrådet, som mener at terskelen for å utelukke selskap skal være høy.

– Etikkrådet legger til grunn at retningslinjene ikke er ment å føre til utelukkelse av selskaper med enhver form for tilknytning til folkerettsbrudd, verken på Vestbredden eller i andre konfliktområder, heter det i rådets siste årsmelding.

Kort tid etter at FN-resolusjonen var vedtatt, kom utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) med en klar advarsel til norske bedrifter mot å drive handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde Israels okkupasjon.

Juristorganisasjonen Forsvar folkeretten vil nå ha svar på hvilke følger det vil få for Norges forhold til Israel dersom landet ikke etterkommer FNs krav om å avslutte okkupasjonen innen 13. september.

Forsvar folkeretten mener Norge er rettslig forpliktet til å innføre tiltak mot Israel.

Oljefondet har lenge høstet kritikk for sine investeringer i selskaper med virksomhet i de israelske bosetningene, blant dem selskaper som lenge har vært å finne på en svarteliste utarbeidet av FN.

(©NTB)