Iscenesatte videoer sprer islamofobi i India

Sosiale forhold: En av filmene som nå spres på nettet i India, viser det som hevdes å være en muslimsk mann som blander rengjøringsmiddel for toaletter med mat som selges på gaten, før en forbipasserende person reagerer. Videoen er lagt ut på Facebook der den er blitt sett over fem millioner ganger.

En annen video, som er blitt sett over 3,5 millioner ganger på Youtube, viser en fruktselger – et vanlig yrke for mange muslimer – som lurer kundene sine før han blir tilsnakket og angrepet.

«Før dere kjøper noe som helst fra muslimske jihadister, ta en titt på denne videoen av en muslimsk fruktselger», lyder underteksten.

Videoene nører oppunder spenninger mellom Indias muslimske minoritet og det hinduistiske flertallet, og de får også folk til å slutte opp om den ytterliggående linjen som hindunasjonalisten Narendra Modi har lagt seg på i sine ni år som Indias statsminister.

Toalettvask-videoen er laget av Narendra Verma, som har 55.000 følgere på Facebook, og som også har en populær YouTube-kanal.

Den velkledde 28-åringen sier han har et team på seks personer, og at videoene gir dem en inntekt på til sammen 250.000 indiske rupier (31.500 kroner) i måneden, avhengig av hvor mange som titter på dem.

– Alle har ulike ansvarsområder, fra å skrive manus til å filme, redigere og laste opp. Vi lager disse videoene for å skape bevissthet hos folk slik at de kan unngå slike hendelser i virkeligheten, sier Verma.

– Vi lager videoer om digital svindel, barnekidnappinger og om hvordan griske butikkeiere lurer vanlige mennesker, sier han.

– Vårt mål er ikke å krenke noen religion eller folkegruppe. Vi vil bare opplyse folk, hevder han.

Ifølge eksperter blir slike videoer spredt i stort omfang for å styrke de negative stereotypene og konspirasjonsteoriene om Indias 210 millioner muslimer.

En av dem har fått hele 1,2 millioner klikk og viser en mann som skjuler seg i en burka og som bærer et «stjålet» barn under det heldekkende plagget, som brukes av enkelte muslimske kvinner.

– Burka skjuler terroraktiviteter. Burka fremmer kriminalitet. Burka bør forbys i India, står det i underteksten.

Videoene dukker gjerne opp sammen med kampanjer i sosiale medier der det for eksempel oppfordres til boikott mot eller angrep på muslimer. Andre ganger spres de i forbindelse med voldelige sammenstøt mellom hindunasjonalister og muslimer.

«Våkn opp, hinduistiske brødre og søstre, våkn opp nå eller aldri! Den økonomiske boikotten er eneste alternativ når det gjelder disse jihadistene,» skriver en bruker som respons på toalettvask-videoen.

Enkelte innholdsprodusenter har fjernet videoene sine etter at de ble stemplet som falske av AFP og andre faktasjekkere.

Han forteller at han ble redd, og at han siden har begynt å lage videoer om mer ufarlige temaer, som komiske innslag og dansing.

Enkelte produsenter forsøker å omgå reglene i sosiale medier ved å legge ut meldinger om at videoene er iscenesatt, hvorpå de blir merket som «underholdning». Det opplyser Paranjoy Guha Thakurta, en journalist, forfatter og filmprodusent som sporer opp desinformasjon og hatefulle ytringer i sosiale medier.

– Dette er det virkelige smutthullet. Selv etter at videoen blir delt med en melding om at innholdet er falsk, kan de spre desinformasjon ved kun å sette på et dementi, sier han.

Og selv om videoer blir fjernet, dukker de gjerne opp igjen

– Vi tillater ikke hatefylle ytringer på plattformen vår, og vi fjerner det når vi finner det eller blir gjort oppmerksom på det, skriver Meta i en epost.

Ifølge selskapet blir innhold fjernet når det bryter med «felles standarder». I tillegg blir brukere informert om at historier anses som falske av faktasjekkere, slik at de kan avgjøre hva de skal lese, stole på og dele.

En av Facebooks samarbeidspartnere er AFP, som har et verdensomspennende team med journalister, blant annet i India, som leter seg fram til desinformasjon.

Nyhetsbyrået har blant annet merket toalettvask-videoen som «falsk informasjon» på Facebook, noe som innebærer at merkingen følger med når videoen blir delt. Samtidig lenkes det til en AFP-artikkel om avsløringen.

Ifølge journalisten Thakurta er det mange indere som deler videoer som bekrefter fordommene deres, uten at de sjekker om de er ekte.

– Vi må øke den sosiale bevisstheten blant folk. Bevissthet om sosiale medier, slik at det blir del av grunnutdanningen vår, sier han.

Og selv om det finnes lover i India som regulerer sosiale medier, så skorter det på anvendelsen av dem i et land med 1,4 milliarder mennesker og 600 millioner smarttelefoner.

– Sosiale medier blir brukt eller misbrukt til å spre islamofobi og hat mot muslimer i India, fastslår Thakurta.

Youtube, Twitter og den indiske regjeringen har ikke svart på AFPs henvendelse om å kommentere saken.

Nyhetsbyrået AFP har tatt kontakt med de som har laget videoene. På spørsmål om hvilke konsekvenser arbeidet deres får, svarer de at videoene kun er ment som «underholdning», og at det er en måte å tjene penger på.

Raju Bharti, som har en YouTube-kanal med 2,89 millioner abonnenter, har lastet opp hundrevis av videoer, deriblant den som påstår å avsløre en muslimsk fruktselger. Han avviser at han bidrar til å spre hat og fordommer.

Andre videoer viser hinduistiske kvinner som tilsynelatende er blitt lurt til å gifte seg med muslimske menn, en vanlig påstand blant ytterliggående hindunasjonalister.

Da spredningen av toalettvask-videoen eksploderte, fikk Verma flere henvendelser fra pressen i tillegg til at politiet ville prate med ham.

Facebooks eierselskap Meta opplyser til AFP at de aktuelle videoene blir gransket.

Likevel viser søk på Facebook og andre sosiale medier at det fortsatt finnes en rekke innlegg der videoen er tilgjengelig.

(©NTB)