Indonesiere lever i frykt for krokodilleangrep: – Ber barna mine ikke gå i bakgården

Kuriosa og kjendiser: Sju måneder etter at et krokodilleangrep nesten tok livet av henne, går Munirpa til elvemunningen utenfor hjemmet sitt sammen med mannen og barna, klar til å trosse frykten og rekonstruere angrepet.

Munirpa, som i likhet med mange indonesiere bare bruker ett navn, forteller hvordan hun en tidlig morgen i august kastet avfall i en bekk omtrent 50 meter unna huset sitt, slik hun vanligvis gjør.

Da hun skjønte at hun hadde blitt angrepet av en krokodille, hadde det fire meter lange dyret allerede sunket tennene inn i det meste av kroppen hennes.

Heldigvis fikk han dratt Munirpa ut av krokodillens gap i tide.

I Mamuju-distriktet i Vest-Sulawesi i Indonesia, der Budong-Budong-elven møter havet, har folk lenge fryktet de store rovdyrene.

For Munirpa ble frykten en brutal virkelighet da hun ble en av nesten 180 registrerte ofre for krokodilleangrep i Indonesia i fjor.

– Jeg er så redd. Jeg vil ikke gå på stranden. Selv på baksiden av huset tør jeg ikke gå. Jeg er traumatisert. Jeg ber barna mine om å ikke gå til elven, eller i bakgården, eller å fiske, sier hun.

I landsbyene rundt Budong-Budong-elven har krokodiller blitt et vanlig samtaleemne. Tilstedeværelsen deres har blitt så vanlig at det nå er varselskilt ved stedene de lusker, fra elvemunninger til badesteder.

Økningen i antallet krokodilleangrep startet for rundt tolv år siden med framveksten av palmeoljeplantasjer rundt elvemunningene, sier krokodillekjenner Rusli Paraili.

Noen av selskapene har skåret ut kunstige vannveier og knyttet dem til den største delen av Budong-Budong-elven. Da begynte krokodillene å forville seg, forlot elven og krøp til nærliggende fiske- og rekedammer i boligområder.

Palmeoljeplantasjene dominerer nå landskapet i Vest-Sulawesi, fra fjellene til kysten, og å se etter krokodiller mens de gjør sine daglige gjøremål, har blitt en del av folks rutine.

Krokodillekjenneren Paraili møter problemet med en spesiallaget gård borte et stykke fra der det bor mennesker. Han har fått noe økonomisk støtte fra myndighetene og pengegaver, samt støtte fra palmeoljeselskaper, de siste fem årene.

Gården har fire dammer og rundt 50 krokodiller. Noen har navn: Tanker, formet som et skip, og Karossa, oppkalt etter distriktet der han ble fanget etter å ha angrepet noen til døde.

Paraili bruker også sine egne penger for å sørge for at krokodillene blir matet minst en gang hver fjerde dag.

– Å være en vernet art betyr ikke nødvendigvis at bestanden ikke kan reduseres når den er på et nivå som faktisk er utrygt, sier han.

Paraili ønsker også mer inngripen fra myndighetene.

– Dette er et spørsmål om menneskeliv. Så når myndighetene ikke tar det på alvor, blir det enda flere som dør av krokodilleangrep i framtiden, sier han.

Suyuti Marzuki i myndighetene i Vest-Sulawesi sier de ser på mulige alternativer som kan gi både trygghet og økonomiske alternativer til innbyggerne i møte med krokodillene.

Men hendelsen har gjort ham mer forsiktig.

– Ja, jeg er bekymret. Men hva kan vi gjøre? Det viktigste er at vi er forsiktige nok, sier han.

Sammen med Munirpa er Suardi en av ti personer som ble angrepet av krokodiller i regionen i fjor. Tre av dem ble drept.

De to ønsker seg også mer handling fra myndighetene.

– Det er nok at jeg har blitt bitt av en krokodille. Jeg vil ikke at det skal skje med barna mine, sier Munirpa.

Munirpa kjempet hardt og prøvde å stikke krokodillen i øynene. Mannen hennes, som hørte at hun skrek, løp bort og prøvde å trekke henne ut av krokodillens kjeve etter låret. En dragkamp fulgte – krokodillen pisket ham med halen.

Etter angrepet var Munirpa innlagt på sykehus i en måned og ble operert to ganger. Frykten hennes er fortsatt synlig, og det samme er arrene på beina og lårene.

I 2024 var det 179 registrerte krokodilleangrep i Indonesia, det høyeste antallet i verden. I 92 av angrepene ble ofrene drept, ifølge CrocAttack, en uavhengig database.

Saltvannskrokodillen har vært en vernet art i Indonesia siden 1999 og kan derfor ikke jaktes fritt. Siden den er øverst på næringskjeden, er det heller ingen naturlig bestandskontroll av krokodillen.

Forsker Amir Hamidy ved det nasjonale forsknings- og innovasjonsdirektoratet bekymrer seg for at økningen i angrep antyder at krokodillene begynner å bli farlige. Han støtter en bredere bestandskontroll.

For rundt ett år siden i landsbyen Tumbu høstet Suardi kokosnøtter som hadde falt i elven da han ble angrepet av en krokodille. Han har siden kommet seg helt.

(©NTB)