I skyggen av krigen på Gazastripen trappes volden på den okkuperte Vestbredden opp

Krig og konflikter: Etter det Hamas-utførte angrepet mot Israel 7. oktober, har det israelske militæret jaktet medlemmer av militantgruppen også på den okkuperte Vestbredden og gjennomført hundrevis av pågripelser.

Tusenvis av palestinere har samlet seg i demonstrasjoner for å vise solidaritet med den beleirede og bombede Gazastripen, og det har vært flere sammenstøt med israelske styrker.

Det palestinske helsedepartementet i Ramallah har registrert minst 91 drepte og 1650 sårede på Vestbredden siden 7. oktober. De fleste er skutt og drept av israelske styrker, mens andre er drept av bosettere, sier de palestinske helsemyndighetene. Tusenvis av sørgende har møtt opp i gravferdene deres.

Over 500 palestinere har blitt pågrepet der, ifølge det israelske militæret. Palestinske tjenestepersoner oppgir antallet til rundt 800. Minst 330 av dem har vært aktive i Hamas, ifølge det israelske militæret.

Området utgjør et komplekst lappeteppe av landsbyer i åssidene, israelske bosetninger og militære kontrollpunkter.

Det er også delt inn i store områder kontrollert av Israel, små områder hvor palestinerne har full kontroll og områder hvor palestinerne og israelske styrker deler sivile og sikkerhetsmessige oppgaver.

Spredt utover området ligger flere israelske bosetninger, som anses som ulovlige i henhold til folkeretten, men huser rundt 490.000 israelere.

Før 7. oktober var 220 palestinere drept på Vestbredden så langt i år, mens 29 israelere har blitt drept i palestinske angrep, viser tall fra FN.

Siden krigen mellom Israel og Hamas brøt ut, har angrep utført av bosettere mot palestinere mer enn doblet seg, fra et gjennomsnitt på tre til åtte hendelser om dagen, ifølge FN-organet OCHA.

– Soldater og bosettere er raske til å åpne ild som hevn for det som skjer på Gazastripen, sier Faraj Beitaoui fra Beita, en landsby nord på Vestbredden, til AFP.

Også den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B´Tselem sier at volden fra bosettere har økt i omfang, og at hele palestinske landsbyer har blitt drevet på flukt.

– De har blitt overlatt til sin egen skjebne uten at noen kan beskytte dem. Ethvert forsøk på selvforsvar blir møtt med vold fra soldater og bosettere, skriver organisasjonen i en pressemelding.

Det ene er de hundrevis av pågripelsene Israel har foretatt. Hamas oppga angrep på palestinere på Vestbredden og pågripelser som en del av årsaken bak angrepet 7. oktober.

Men pågripelsene har også en dempende effekt, ifølge Salah al-Khawaja, en 52 år gammel aktivist som arbeider mot bosetninger.

– På Gazastripen var det nok tid for Hamas å organisere seg militært. Her slår okkupasjonen ned på daglig basis. Det gir ingen plass til å bygge opp militære eller politiske styrker.

– Hamas forsøker å engasjere Israel i en to- eller trefrontskrig, sier talsperson Jonathan Conricus i det israelske militæret til Reuters.

Militæret sier de er i høy beredskap og forbereder seg på angrep blant annet fra Hamas-militante på Vestbredden.

– Trusselen er forhøyet, sier Conricus.

Også i Ramallah er det mulig å finne støtte til Hamas, som er en rival til selvstyremyndighetenes regjerende parti, Fatah.

– Gi folk våpen. La sammenstøtene skje. Vi skal vise hva vi kan, sier Salah, en 20 år gammel demonstrant som bare vil oppgi fornavnet sitt.

Mowafaq Seweel i Fatah sier til Reuters:

– Vi bør gi slipp på tøylene og bruke alle midler for å bekjempe okkupasjonen.

Men Nizar Mughrabi, som eier et arkitektfirma, sier at selv om han avskyr det Israel gjør på Gazastripen, er han ikke selv klar for å kjempe.

– Netanyahu ønsker å kjempe, Haniyeh ønsker å kjempe – plasser dem i ørkenen med våpen og la dem skyte hverandre, sa han, og refererer da til Israels statsminister Benjamin Netanyahu og Hamas-leder Ismail Haniyeh.

Desperate unge menn i flyktningleirer som jevnlig utsettes for raid, er mer villige til å kjempe enn innbyggerne i Ramallah, der næringsdrivende og høytstående tjenestepersoner har mer å tape på en voldsspiral.

– Bedriften min lider allerede på grunn av urolighetene, sier arkitektfirmaeier Mughrabi.

En annen nøkkelfaktor mot volden er Israels sikkerhetsavtale med selvstyremyndighetenes president, 87 år gamle Mahmoud Abbas. Han har fordømt Israels angrep mot Gazastripen samtidig som hans sikkerhetsstyrker har slått ned på demonstrasjoner. Han har ikke utstedt offentlige oppfordringer til væpnet motstand.

– Selvstyremyndighetene ønsker å bevare freden og er bekymret for at demonstrasjoner med tusenvis av mennesker fort kan bli til hundretusener, sier den palestinske politiske analytikeren Hani al-Masri til Reuters.

Han legger til at tjenestepersoner i selvstyremyndighetene er avhengige av avtaler med Israel for å få betalt. Men skulle Abbas miste makten eller bli syk, kan situasjonen forverres, ifølge al-Masri.

Omtrent 3 millioner palestinere bor på Vestbredden, som har vært okkupert av Israel siden seksdagerskrigen i 1967.

Allerede før krigen på Gazastripen var Vestbredden preget av den dødeligste voldsbølgen siden 2005, ifølge FN, med flere måneder med hyppige raid utført av det israelske militæret.

Både palestinske myndigheter og israelske analytikere sier flere faktorer bidrar til opptrappingen av volden på Vestbredden – men at det også er flere ting som begrenser den.

Frykten på israelsk side er at Vestbredden skal utvikle seg til en mulig tredje front de israelske styrkene må kjempe på. Den første er krigen mot Hamas på Gazastripen, mens den andre er mot Iran-støttede Hizbollah på grensen til Libanon.

Den økte volden utgjør en utfordring både for Israel og de palestinske selvstyremyndighetene, det eneste palestinske styringsorganet som er internasjonalt anerkjent og som holder til på Vestbredden.

Maktsetet i Ramallah og fattigere utkantområder har ulikt syn på voldsbruk som middel mot okkupasjonen.

(©NTB)