Høyesterett ser denne uken på høye strømpriser i Norge
Høyesterett skal denne uka avklare om de høye strømprisene i Norge faktisk kan være ulovlige og om Staten har brutt loven da de overlot kontrollen på strømprisene til et internasjonalt marked.
Strømkrise: Høyesterett skal denne uka avklare om de høye strømprisene i Norge faktisk kan være ulovlige.
– Rettsaken pågår mellom organisasjonen NEI TIL EU og Staten og er historisk. Dette kan endre Norges forhold til EU. Dette opplyser Bente Andersen i Haugesund SV.
En kommentator i Dagsavisen, stiller spørsmålet ved om vi har inngått avtale med EUs energibyrå ACER på feil grunnlag?
Fakta i saken
Da Stortinget vedtok å slutte seg til EUs energibyrå ACER i mars 2018, stemte Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, MDG og Fremskrittspartiet for avtalen, mens SV, Rødt, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti stemte mot.
I ettertid har Fremskrittspartiet vært tydelige på at de hadde stemt nei om de forsto hvilke konsekvenser denne avtaleinngåelsen faktisk ville få.
Avtalen er EUs energipakken 3. Storting var allerede i 2018 kjent med at neste skritt; energipakken 4. gikk mot et helintegrert europeisk kraftmarked.
Det Høyesterett nå skal finne ut av
Høyesterett satt i plenum med 17 av 20 høyesterettsdommere tilstede, skal nå avgjøre om det juridiske grunnlaget for avtalen fra 2018, holder mål.
Ankende part, organisasjonen NEI TIL EU, mener Stortinget ikke kan avgi suverenitet til EU via avtalen fra 2018. Motparten Staten, Stortinget og Regjeringsadvokaten mener det motsatte, forankret i Grunnloven § 26, 2. ledd – som bare krever et simpelt flertall bak avtaleinngåelsen.
Juridisk spørsmål som tas opp, er om det heller er Grunnlovens § 115 som gjelder når vi gir suverenitet til utenlandske aktører og innflytelse over vårt nasjonale anliggende kraftmarkedet representerer.
§ 115 krever at minst 2/3 av Stortingsrepresentantene er tilstede i salen når det stemmes, og 3 av 4 må stemme for.
Det juridisk dilemma som nå diskuteres er om overføringen av suverenitet er «lite inngripende» – eller ikke.
Regjeringsadvokaten mener at konsekvensene av strømavtalen og de ekstreme strømprisene er «lite inngripende» – mens hovedpoenget til NEI TIL EUs advokat, er at vi har gitt fra oss muligheten til å regulere og styre energimarkedet – og strømprisene. Det har som kjent skapt dramatiske økonomiske konsekvenser for det norske folk og næringsliv.
– Norge er en unik energinasjon som faktisk har bygd landet sitt på denne energiressursen. Etter to år med strømdebatt i Norge, blir det spennende å se hva slags konklusjon Høyesterett kommer fram til, avslutter Andersen.
