Høy prisvekst ga nedgang i reallønn i fjor – nedgang på 1 prosent for snittlønnen

Arbeidsliv: Prisveksten endte på 5,8 prosent i 2022. For lønnstakere samlet sett økte den gjennomsnittlige årslønnen samtidig med 4,4 prosent i fjor, viser foreløpige tall.

– Lønnstakere med en slik årslønn og lønnsvekst har fått en nedgang i reallønn etter skatt på 1 prosent fra 2021 til 2022, opplyser Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), som mandag la fram sin foreløpige rapport.

Utvalget har gjort tilsvarende beregninger for ulike forhandlingsområder og sett på for eksempel industriarbeidere og statsansatte.

– En industriarbeider vil da i vårt type eksempel ha hatt en reallønnsnedgang på 1,7 prosent, mens en statsansatt hadde en reallønnsnedgang på 1,4 prosent, sier TBU-leder Geir Axelsen.

Den foreløpige rapporten fra utvalget inneholder «fasit» for utviklingen i fjor, men også beregninger for utviklingen i år. Utvalget anslår at prisene vil øke med 4,8 prosent i år. Men prognosene er usikre.

– Usikkerheten for 2023 er spesielt knyttet til krigen i Ukraina og effektene dette har på energipriser og kronekursen, opplyser utvalget.

De har tatt høyde for regjeringens siste endringer i strømstøtteordningen i sine anslag.

Tallene viser også en reallønnsnedgang innenfor alle de viktigste forhandlingsområdene. Slik har lønnsutviklingen vært for ulike grupper:

NHO-bedrifter i Industrien, i alt: 4,0 prosent

Industriarbeidere: 3,5 prosent

Industrifunksjonærer: 5,0 prosent

Varehandel, Virke: 3,7 prosent

Finanstjenester: 5,0 prosent

Offentlig forvaltning: 4,0 prosent

Statsansatte: 4,4 prosent

Kommuneansatte, i alt: 3,7 prosent

Undervisningsansatte: 3,3 prosent

Øvrige kommuneansatte: 3,9 prosent

Spekter-bedrifter, helseforetakene: 4,5 prosent

Øvrige bedrifter, Spekter: 4,0 prosent

– Når frontfagsrammen i fjor ble anslått til 3,7 prosent, og vi ser at lønnsveksten for industrifunksjonærer og ansatte innen finans ble 5 prosent, er det tydelig at mange i privat sektor ikke forholder seg til frontfaget, sier leder Ragnhild Lied i Unio, som har rundt 400.000 medlemmer.

Hun mener at offentlig sektor taper kampen om høyt utdannet arbeidskraft.

– Lønnen er for lav, og belastningen er for stor. Flere lærere, sykepleiere og andre ansatte med høyere utdanning slutter eller vurderer å slutte i jobbene sine, sier hun.

– Det er utfordrende at partene i industrien ikke har kunnet gi et troverdig anslag for frontfagets ramme de siste tre årene, slik at kommunesektoren henger noe etter lønnsutviklingen, sier KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum kommenterer utviklingen slik:

– Rapporten viser at årslønnsveksten i industrien ble litt høyere enn anslått i hovedoppgjøret i fjor. Lønnsomheten i industrien bedret seg i 2022, primært fordi råvarebasert industri doblet driftsresultatene fra året før. En sterkere krone medførte at konkurranseevnen ble svekket i fjor, sier han.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det kun skal forhandles om lønn.

TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi når de skal forhandle om årets lønnsoppgjør.

Det såkalte frontfaget danner grunnlaget for hovedlinjene i lønnsoppgjøret i Norge, og i fjor ble det enighet om en ramme på 3,7 prosent. Nå viser det seg at lønnen innenfor dette området økte med 4 prosent i stedet.

Den såkalte frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten som legges til grunn for industrien, også skal gjelde for de andre gruppene.

Også arbeidsgiversiden i kommunal sektor, KS, mener det er utfordringer i praktiseringen av frontfagsmodellen.