Historisk steg mot aktiv dødshjelp i Storbritannia

Lovforslaget ble fredag vedtatt med 314 mot 291 stemmer, et langt knappere flertall enn i første avstemning i november.

Reformen beskrives som den største endringen i britisk sosial- og helsepolitikk på en generasjon.

Vedtaket førte til jubel og feiring blant forslagets støttespillere, som hadde samlet seg utenfor Parlamentet i London. De mener at aktiv dødshjelp kan gi uhelbredelig syke en verdig avslutning.

Også motstandere hadde fredag samlet seg i London sentrum. De frykter at alvorlig syke mennesker skal føle seg presset til å si ja til aktiv dødshjelp. De vil heller ha flere ressurser til lindrende behandling til de som er uhelbredelig syke.

Fredagens avstemning var den siste i Underhuset i det britiske Parlamentet før saken skal sendes videre til Overhuset.

Det øverste kammeret kan ikke avvise forslaget, men kan foreslå endringer og sende saken tilbake til Underhuset.

De må kunne håndtere det dødelige medikamentet selv, og alle søknader om aktiv dødshjelp må godkjennes av to leger og en ekspertkomité.

Det skal være forbudt å markedsføre aktiv dødshjelp. Alt helsepersonell skal dessuten ha rett til å reservere seg.

Første avstemning i november endte med flertall på 330 mot 275, men det var ventet at fredagens avstemning kom til å bli langt jevnere. Utfallet ble omtalt som uforutsigbart.

Flere europeiske land har tillatt aktiv dødshjelp i flere tiår. Sveits åpnet for praksisen allerede i 1942, som det første land i verden. Nederland og Belgia fulgte etter i 2002. I Spania har aktiv dødshjelp vært lov siden 2021.

Flere parlamentarikere har snudd i saken siden i høst i forbindelse med en intens debatt om de etiske spørsmålene som aktiv dødshjelp vekker.

Det har vært en lang, følelsesladet debatt om temaet på veien, og det er gjort flere endringer. Aktiv dødshjelp skal kun gis til uhelbredelige syke som har mindre enn seks måneder igjen å leve.