Henry Kissinger var en hyllet og hatet realpolitiker

Krig og konflikter: Som 15-åring flyktet Kissinger sammen med foreldrene og lillebroren fra jødeforfølgelsen i Tyskland, først til London, senere til New York.

Under andre verdenskrig ble han tilknyttet amerikansk etterretning og sendt til Tyskland, der han blant annet ledet jakten på Gestapo-offiserer i Hannover.

Etter krigen ble det studier, som endte med en av de lengste doktorgradsavhandlinger i statsvitenskap noensinne levert ved Harvard-universitetet.

Kissinger skapte tidlig debatt, blant annet da han i 1957 tok til orde for bruk av taktiske atomvåpen for å vinne kriger. Han høstet også kritikk ved å argumentere med at moral og opinionens meninger er uvesentlig i utenrikspolitikken, all den tid ledere blir enige seg imellom.

Det siste forsøket tapte Rockefeller til Richard Nixon, som vant presidentvalget i 1968. Han hentet inn Kissinger som sin nasjonale sikkerhetsrådgiver og utnevnte ham i 1973 til utenriksminister.

Da Nixons presidentperiode endte med skandale og avgang, lot etterfølgeren Gerald Ford Kissinger fortsette som utenriksminister. Samme år ble han tildelt Nobels fredspris sammen med Nord-Vietnams forhandlingsleder Le Duc Tho.

Tildelingen utløste store protester, Nobelkomiteen ble anklaget for å belønne krigsforbrytere, og krigen i Vietnam var langt fra over.

Le Duc Tho takket nei til prisen, og Kissinger kom heller ikke til Oslo for å hente den.

Dette lå til grunn da han var med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, og det samme var tilfelle da han i 1972 ryddet vei for Nixons besøk hos formann Mao og etablering av diplomatiske forbindelser med det kommunistiske Kina.

I boken dokumenterer han i detalj hvordan Kissinger gjennom sin innflytelse medvirket til «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, brudd på folkeretten, kupp, drap, bortføringer og tortur i land som Vietnam, Kambodsja, Bangladesh, Øst-Timor, Chile og Kypros».

Flere land forsøkte forgjeves å få Interpol til å avhøre ham om «Operasjon Kondor», en USA-støttet plan der militærdiktaturene i Argentina, Brasil, Chile, Paraguay og Uruguay samordnet sin forfølgelse av opposisjonelle.

Avgraderte dokumenter viste i 2003 blant annet hvordan Kissinger på 1970-tallet ba militærregimet i Argentina om å trappe opp kampen mot venstreorienterte, kjent som «den skitne krigen».

– Kissinger har stått bak mange tvilsomme handlinger både i Latin-Amerika og ikke minst i Indokina som indirekte har kostet hundretusener av liv, slo professor Benedicte Bull den gang fast.

Barnebarnet til Chiles tidligere president Salvador Allende, som ble styrtet i et USA-støttet kupp i 1973, skrev et følelsesladet brev i anledning besøket:

– Min bestefar fikk valget mellom å gi fra seg presidentmakten til de høyreekstreme kuppmakerne eller å dø. Han valgte å kjempe til siste slutt og døde i ruinene av presidentpalasset og det chilenske demokratiet, skrev Pablo Sepúlveda Allende.

– At nettopp Norge, som tok imot tusenvis av chilenske flyktninger etter militærkuppet, nå hyller Kissinger, er vanskelig å tro, konstaterte han.

Når han kom på besøk, sto dørene åpne både i Washington, Beijing, Moskva, London og Paris.

Betraktningene hans falt ikke alltid i god jord, som da han tre måneder etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 ba ledelsen i Kyiv om å innse realitetene og åpne for å la Russland beholde Krim-halvøya og de opprørskontrollerte delene av Donetsk og Luhansk.

– USA bør inngå «en stilltiende avtale» med Beijing og dempe retorikken, anbefalte han.

Kissinger advarte samtidig mot å demonisere Russlands president Vladimir Putin.

– Putin må ikke sees på som Hitler, men som en karakter fra Dostojevskij, sa han.

Kissinger la aldri skjul på at han ønsket å påvirke amerikansk utenrikspolitikk og engasjerte seg tidlig på republikansk side, først som rådgiver for Nelson Rockefeller da Rockefeller gjorde tre mislykkede forsøk på å bli partiets presidentkandidat på 1960-tallet.

Kissinger framsto i alle år som eksponent for såkalt realpolitisk tenkning i internasjonal sammenheng. Han mente praktiske og realistiske betraktninger om maktforhold må ligge til grunn for forhandlinger og kompromisser, ikke moralske betraktninger om hva som er rett og galt.

Den britisk-amerikanske forfatteren Christopher Hitchens tok i 2001 et nådeløst oppgjør med Kissingers fortid i boken «The Trial of Henry Kissinger».

Da Kissinger i 2016 besøkte Oslo på invitasjon fra Nobelinstituttet og Universitetet i Oslo, ble han møtt av demonstranter og protester.

Til tross for anklagene om krigsforbrytelser og medvirkning til kupp, var Kissinger i alle år en populær samtalepartner for ledere og politikere både i USA og andre land.

Som 100-åring advarte han mot en storkonflikt mellom USA og Kina og sammenlignet dagens situasjon med tiden før første verdenskrig.

(©NTB)