Hele Norges Oluf er død

Politikk: – Som kunstner var Arntzen allsidig: forfatter, musiker og journalist, men det er nok som karakteren Oluf han først og fremst vil minnes. I hele sitt virke var han både skarp og observant, alltid med dyp omtanke for folket og kulturen i Nord-Norge. Det er med takknemlighet vi minnes Arthur Arntzen i dag, uttaler Støre i en kommentar etter dødsfallet.

Arntzen var fattiggutten som ble landskjent og elsket som det nordnorske ikonet Oluf Rallkattli. I over 50 år var Oluf manifestasjonen på den munnrappe nordnorske bondetypen som tar en grusom hevn over det urbane og det tilgjorte. Oluf-figuren var den enkle satirikeren som med et ramsalt språk fikk hele Norge til å le.

Også kulturminister Lubna Jaffery kommenterer dødsfallet:

– Mine tanker går til hans nærmeste. Arthur Arntzen var en mann med usedvanlig mange talenter, og hans karakter Oluf har ikke bare satt spor i den norske humorhistorien, men jeg tør påstå også i den norske folkesjela. Vi er noen generasjoner som har ledd så vi gråter av hans beskrivelser av livet i Raillkattlia, sier statsråden.

Arthur Arntzen ble født 10. mai 1937. Han vokste opp i trange kår og ble preget av det. Forfatteren som i 1995 ble utnevnt til førsteamanuensis som humorolog ved Universitetet i Tromsø, hadde bare fire års folkeskole.

Han fikk sin første journalistjobb i 1960 i byavisa Tromsø. Senere ble han Nord-Norge-korrespondent for Dagbladet og dekket avisen fram til 1990, samtidig som artistkarrieren ble stadig mer omfattende.

– Den nordnorske humoren ble skapt i primærnæringene. Den er skapt av fattigfolk i kampen mot elementer og øvrighet. Jeg har aldri hørt en historie om en embetsmann eller grosserer som har sagt noe morsomt, uttalte Arntzen da han ble portrettert i Dagbladet til sin 60-årsdag i 1997.

På denne dagen ble Arthur Arntzen hedret med en bronsestatue av seg selv med sitt alter ego Oluf sittende på den ene skulderen utenfor kulturhuset i Tromsø. Opptakten til den store feiringen var ikke den aller beste. Arntzen lå i en juridisk feide med et svensk produksjonsselskap om TV-opptak av suksessforestillingen «Den fordømte nordlendingen», som fortsatt har tidenes publikumsrekord ved Hålogaland Teater.

– Hvor fikk jeg det glødende engasjementet der sinnet tok meg? Jeg skjønner ikke hvor jeg tok det sinnet fra. Håkon Karlsen merket fort dette engasjementet mitt når det var noe jeg følte urettferdig og som jeg tente på. Han sa: Arthur! Ikke skriv før dagen etter. Det var et råd jeg fulgte, og ser i ettertid at det har lønt seg, uttalte Arntzen til NTB.

Da VG i papiravisen ved en feiltakelse meldte Arntzen død i 2021, tok han det med humør.

– VG har beklaget at æ ikke e dau, uttalte en flirende Arntzen til iTromsø.

På sin 70-årsdag ble Arthur Arntzen på lederplass i Nordlys utpekt som «Den største av de store». Her tillegges Arthur Arntzen mye av æren for at den moderne nordlendingen er formet med rakere rygg, egen dialekt og tryggere identitet.

Fra 1964 til 1978 var Oluf og tidligere distriktssjef i NRK Troms, Håkon Karlsen, et fast radarpar i radio. Senere overtok Tore Skoglund som makker.

Både som humorist, journalist og senere populær foredragsholder, var Arthur Arntzen opptatt av det nordnorske folkedypet. Han tok alltid den svakestes parti.

Da Arthur Arntzen i 2007 presenterte sin selvbiografi «Eventyr, tårer og latter», reflekterte han også over sitt eget engasjement og feider med andre.

Arthur Arntzen skrev over 20 bøker og herjet i flere år boktoppen med sine Oluf-utgivelser. Han ble grossist i utmerkelser og priser fra Spellemannpris og Norges mest populære person-pris, via «århundrets humorist», til Alf Prøysens ærespris og til Ridder av første klasse av St. Olavs Orden.