Havbunnen kan være ødelagt for alltid etter gruvedrift, ifølge forskning
Det er ikke sikkert det er mulig å få havbunnen tilbake til sin opprinnelige tilstand etter gruvedrift, eller hvor lang tid det vil ta, viser ny forskning.
Vitenskap og teknologi: Havbunnen er en av de siste uberørte områdene på planeten og er ettertraktet av selskaper og land som ønsker tilgang til mineraler.
Men forskere som deltok på det seneste møtet om internasjonale regler for gruvedrift på havbunnen, sier det er uklart om det er mulig å få økosystemene på havbunnen tilbake til slik de var før gruvedriften – eller hvor lang tid det eventuelt kommer til å ta.
Det er stor etterspørsel etter mineraler fra havbunnen, som kan brukes i teknologi til for eksempel elbiler.
Selskaper som er ivrige etter å «støvsuge» til seg disse polymetalliske knollene, sier at de kan gjøre det med minimal risiko for miljøet på havbunnen.
Men miljøaktivister og havforkjempere motarbeider det de anser som en ny industri som setter isolerte økosystemer det er lite kunnskap om, i fare.
– Dersom vi fjerner knollene fra havbunnen, vet vi ikke hva vi mister, bare at det er tapt for alltid.
Det var en av konklusjonene fra Deep Rest, et forskningsprosjekt knyttet til bevaring av havbunnen.
Forskerne bak prosjektet advarer mot å bruke restaurering av havbunnen som et styringstiltak for påvirkede habitater.
– Så langt har alle restaureringsforsøkene vi har prøvd i Deep Rest-prosjektet, vært kortsiktige. Det vi har observert, er at økosystemene ikke kommer seg i løpet av den gitte tiden, det vil si noen få år, sier Jozee Sarrazin, forsker ved det franske instituttet for havforskning (Ifremer).
Hun koordinerer Deep Rest-prosjektet.
– Dersom det er mulig å få økosystemene tilbake til sin opprinnelige tilstand, vil det ta veldig lang tid. For øyeblikket har vi ikke nok data til å kunne si om det tar 100 eller 1000 år, sier hun til AFP.
Antallet arter som lever på havbunnen, er ennå ikke kjent. Det anslås å være flere millioner.
Store deler av Stillehavet, der det finnes polymetalliske knoller, huser fauna som svampedyr, bløtkoraller og sjøanemoner.
Faunaen finnes bare i disse områdene som har det harde underlaget knollene trenger for å feste seg, sier Matthias Häckel fra det tyske forskningssenteret Geomar. Han la fram resultatene fra forskningsprosjektet MiningImpact under møtet i Kingston.
Denne studien viser at når knollene suges opp, og bunnfallet spres over de berørte områdene, reduseres artstettheten, det biologiske mangfoldet og funksjonen til økosystemene.
– Kort sagt snakker vi til slutt om en restitusjonstid på tusenvis av år, sier Häckel.
Selve knollene dannes over millioner av år.
– Vi designet kunstige knoller laget av dyphavsleire, og plasserte dem på forskjellige steder på rundt 4500 meters dyp, sier Sabine Gollner, biolog ved Nederlands kongelige institutt for havforskning, til AFP.
– Men når man tar i betraktning hvor sakte ting vokser på havbunnen, og de langsomme prosessene, kommer det til å ta flere år før vi finner ut om restaureringen er effektiv og i hvilken grad, fortsetter hun.
Forskere mener at massive forekomster av sulfid – en type mineralforekomst som finnes i geysirer som spytter ut sjøvann oppvarmet av magma – bør være forbudt å utvinne.
Denne typen undervanns-geysirer er fulle av et forbløffende og unikt biologisk mangfold.
– Dersom vi utvinner massive sulfider i nærheten av aktive geysirer, vet vi hva vi mister, og vi må forhindre tap, heter det i Deep Rest-studien.
– Det er bra å inkludere det, men med en klar uttalelse om at det på nåværende tidspunkt ikke kan tas i betraktning for å nå de avtalte målene for miljøet, sier hun.
– En entreprenør bør for eksempel ikke få lov til å bruke dette argumentet for å utvinne et større område.
Særlig ettertraktet er de potetstore «knollene» som inneholder kobolt, nikkel, kobber og mangan, som finnes i store mengder på havbunnen i det sentrale Stillehavet.
Denne trusselen ble understreket av europeiske forskere som har lagt fram sine funn i forbindelse med et møte på Jamaica, i regi av Den internasjonale havbunnsmyndigheten, for å skape enighet om regler for gruvedrift på havbunnen.
Til tross for trykket, kulden, det fullstendige mørket og mangelen på næringskilder på havets bunn, myldrer det av liv.
Det foregår en del forskning på restaureringstiltak, men resultatene er ennå ikke klare.
Men ifølge Gollner hadde det vært bra å innlemme restaureringsmål i gruvedriftskodeksen som forhandles fram av medlemslandene i Den internasjonale havbunnsmyndigheten.
(©NTB)