Hard dragkamp om slutterklæring på G20-møtet

Vær: Både USAs finansminister Janet Yellen og EU-president Charles Michel uttrykker usikkerhet om hvorvidt forhandlerne kommer i mål.

Michel sier at det er vanskelig å spå om møtet kommer til å ende med en felles uttalelse, mens Yellen understreker at det jobbes hardt med å få på plass formuleringer som alle kan slutte seg til.

– Så jeg forstår at det er utfordrende å utarbeide en slik tekst, men jeg vet at forhandlerne diskuterer det og jobber hardt for å gjøre det, sa Yellen på en pressekonferanse i New Delhi fredag.

Like etter meldte en indisk representant at de snart er klare med et nytt utkast som skal legges fram for deltakerne på helgens toppmøte.

India har på forhånd gitt klar beskjed om at toppmøtet skal brukes til å gi utviklingsland en sterkere stemme. Krigen i Ukraina skal ikke få overskygge dette temaet, ifølge statsminister Narendra Modi.

Han har også gjort et poeng ut av å ikke invitere Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som i fjor holdt en digital tale under G20-toppmøtet på Bali.

India har ikke fordømt den russiske invasjonen, og landet har tette handelsforbindelser til Russland, både når det gjelder import av olje og gass, samt våpen.

Men verken Kinas president Xi Jinping eller Russlands president Vladimir Putin deltar på toppmøtet.

Kina har ikke gitt noen begrunnelse for Xis fravær, som i stedet prioriterer å ta imot Venezuelas president Nicolás Maduro på statsbesøk.

Landets delegasjon blir ledet av statsminister Li Qiang, mens den russiske ledes av utenriksminister Sergej Lavrov.

Begge landene har avvist et utkast til slutterklæring fordi det inneholdt en setning der det står at krigen i Ukraina fordømmes kraftig av «de fleste medlemmene». Formuleringen er den samme som sto i slutterklæringen på G20-toppmøtet på Bali for ett år siden.

Samtidig understreket EU-president Charles Michel fredag at det er viktig å gi India rom for å jobbe i det stille slik at det blir lettere å få en slutterklæring på plass.

Storbritannias statsminister Rishi Sunak har i forkant av toppmøtet inntatt en mer konfronterende tone.

Han mener Kina har vært en bremsekloss i forhandlingene om en slutterklæring, og på flyet på vei til New Delhi kritiserte han også Putin for ikke å delta på møtet.

Samtidig gjorde han det klinkende klart at han vil bruke toppmøtet til å snakke om Ukraina og rette kraftig kritikk mot Russland.

– Å ha Kina og Russland i samme rom er en helt annerledes sak nå enn hva det ville vært for ti år siden. På alle disse store toppmøtene er det veldig vanskelig å unngå dagens viktigste saker, og disse store sakene er svært polariserende, sier han til nyhetsbyrået AP.

Lesser nevner både krigen i Ukraina, spenningene mellom India og Kina, konfliktene i Stillehavsregionen og klimapolitikken.

– Dette er saker som ikke bare er på toppen av verdens agenda, men som også er veldig vanskelig å håndtere, sier han.

Toppmøtet innledes lørdag og avsluttes søndag. G20 består av 19 land samt EU. Til sammen står de for 80 prosent av verdens produksjon og 60 prosent av verdens landarealer.

Det er spesielt krigen i Ukraina som skaper splittelse. Konflikten smitter over på diskusjonene om alt fra matsikkerhet og gjeldsproblemer til klimasamarbeid, ifølge analytikere.

G20-møtet blir holdt i en tid der det er stort behov for internasjonalt samarbeid om sikkerhet, energi, klima og mat.

EU har også uttrykt misnøye med utkastet, men her er årsaken at formuleringene i Indias kompromissforslag ikke er sterke nok.

G20 ble stiftet i 1999 og var opprinnelig et forsøk på å samarbeide om problemer i verdensøkonomien. Men etter hvert som de geopolitiske spenningene har økt, har diskusjonene blitt stadig mer politiske, ifølge Ian Lesser, visepresident i det tyske Marshallfondet.

(©NTB)