LIVESENTER
Menu
Omoh Alokwe, medgrunnlegger av Street Waste Company i Lagos, mener at de store mengdene med plastforurensning delvis skyldes befolkningspresset i megabyen. Hun mener produsentene må bidra til å samle inn og resirkulere plasten. Foto: Sunday Alamba / AP / NTB

Har forbudt engangsplast, men kjemper mot gamle vaner

Nigerias økonomiske hovedstad Lagos er en av verdens mest plastforurensede byer. Nå har de innført forbud mot engangsplast, men sliter med gjennomføringen.

Av NTB | 14.08.2025 06:34:40

Økonomi og næringsliv: I Genève denne uken forhandler over 180 land om en bindende global plastavtale. FNs miljøforsamling vedtok i 2022 å utvikle en internasjonal rettslig bindende avtale for å stanse plastforurensning.

Avtalen skulle etter planen landes i fjor høst, men forhandlingene brøt sammen i stedet, da oljeproduserende land motsatte seg alle begrensninger på plastproduksjon.

Lagos med over 20 millioner innbyggere bidro med 870.000 tonn av verdens 57 millioner tonn plastavfall i 2024. Det gjør byen til en av verdens mest plastforurensende.

Ifølge den nye loven er bruk av engangsplast som bestikk, tallerkener og sugerør forbudt, og lovbrytere risikerer å få virksomheten sin stengt.

Innbyggere forteller at svak håndheving og mangel på alternativer svekker effekten av forbudet

Mange butikker har fremdeles isoporbeholdere i hyllene sine.

Andre typer plast, som utgjør en mindre andel av byens avfall, er også fortsatt i bruk.

– Selgerne bruker det fortsatt mye, sier Ogunbona. Måltider pakket i isopor er fortsatt vanlig å se.

Lagos produserer minst 13.000 tonn avfall daglig, hvor nesten en femdel er plast, ifølge myndighetene. Uten et skikkelig avfallshåndteringssystem havner mesteparten i vannveier, tetter kanaler, forurenser strender og bidrar til ødeleggende flommer.

Selv om delstatsmyndighetene har fremmet forbudet mot engangsplast, er miljøorganisasjoner skeptiske.

– Effekten er begrenset uten sterk håndheving, rimelige alternativer for lavinntektsselgere og viktige forbedringer i byens overbelastede avfallshåndteringssystemer, sier miljøaktivist Olumide Idowu i Lagos til nyhetsbyrået AP.

– De må sørge for at plasten som produseres og havner i miljøet, blir samlet inn igjen og resirkulert, understreker han.

Det etterlyses også en atferdsendring blant innbyggerne rundt bruken og håndteringen av plast.

– Innbyggerne i Lagos trenger alternativer til plast, sier butikksjef Ogunbona. – Hvis ikke, vil vi fortsette å bruke den.

Delstatsmyndighetene i Lagos har ikke svart på forespørsler om å kommentere saken.

Det er imidlertid stor avstand mellom landene i forhandlingene. Mange ønsker en juridisk bindende avtale med krav om kutt i produksjonen av plast.

Denne gruppen får sterk motstand fra en del land som selv produserer plast eller olje – råstoffet står for det meste av verdens plastproduksjon. Saudi-Arabia står i spissen for disse landene, som mener problemet kan løses med resirkulering og tiltak mot plastforsøpling.

Også USA er imot internasjonale krav om reduksjon i verdens produksjon av plast.

Miljøvernorganisasjoner håper at det kommer på plass en sterk og effektiv plastavtale – ikke en frivillig avtale basert på global konsensus.

Myndighetene i delstaten Lagos forsøker nå å gjøre noe med problemet og innførte i forrige måned et forbud mot engangsplast.

Butikksjef Olarewanju Ogunbona sier han bruker isopor- og plastbeholdere minst fem ganger om dagen.

Produsenter har en nøkkelrolle i å bekjempe plastavfallsproblemet, ifølge Omoh Alokwe, medgründer av Street Waste Company.

Men mens Lagos i hvert fall prøver å gjøre noe med problemet, er det opp til forhandlerne i Genève å få til en god avtale.

(©NTB)

Flere nyheter: