Guterres om FN-domstolens klima-kjennelse: – En seier for planeten vår

Vær: – Dette er en seier for planeten vår, for klimarettferd, og for unge menneskers makt til å utgjøre en forskjell, sier FNs generalsekretær António Guterres om den enstemmige uttalelsen fra International Court of Justice (ICJ) i Haag onsdag.

Guterres hyller øystaten Vanuatu, som sto i spissen for å bringe saken inn for FN-domstolen.

– Unge øyboere i Stillehavet tok initiativ til denne appellen om medmenneskelighet til verden. Og verden må svare, sier generalsekretæren.

Alle ICJs 15 dommere stilte seg enstemmig bak den rådgivende uttalelsen, som ikke er juridisk bindende. Domstolen slo fast at land som ikke innfører tiltak for å beskytte planeten fra klimaendringer, kan handle i strid med folkeretten.

– De rettslige konsekvensene av en internasjonal ulovlig handling kan omfatte erstatning til berørte stater i form av kompensasjon, sa domstolens president Yuji Iwasawa da han leste opp kjennelsen.

De berørte landene må kunne bevise at det finnes en sammenheng mellom den ulovlige handlingen og eventuelle skader.

Opplesningen av domstolens konklusjon varte i rundt to timer. Iwasawa sa tidlig at klimaendringer er en eksistensiell og presserende trussel, og at klimaet må beskyttes for nåværende og fremtidige generasjoner.

– Konsekvensene av klimaendringene er alvorlige og omfattende. De påvirker både naturens økosystemer og befolkningsgrupper, sa han.

– Det som gjør denne saken så viktig, er at den omhandler fortidens, nåtidens og framtidens klimatiltak. Ikke bare framtidige mål, men også historisk ansvar, sier advokat Joie Chowdhury fra organisasjonen Center for International Environmental Law.

Vurderingen kan få betydning for andre rettsprosesser, både internasjonalt og i mange land rundt om i verden.

I desember gjennomførte ICJ en høring der over hundre land og organisasjoner uttalte seg om staters klimaansvar. Høringen var den største i domstolens historie.

Disse landene krever både en tidsplan for utfasing av fossil energi og økonomisk erstatning fra land med store utslipp.

Store utslippsnasjoner som USA og India mener tvert imot at ICJ ikke trenger å gjøre stort med denne saken. De mener FNs klimakonvensjon, vedtatt i 1992 og undertegnet av nesten alle verdens land, er tilstrekkelig.

Land som negativt rammes av klimaendringer, kan i noen tilfeller dessuten ha krav på erstatning, mener domstolen. Det skal vurderes fra sak til sak.

I den rådgivende uttalelsen, som er på over 500 sider, sier domstolen videre at det er en menneskerett å ha tilgang på et rent, sunt og bærekraftig miljø. Den mener også at store industrialiserte land har en plikt til å ta føringen i kampen mot klimaendringer.

Den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag i Nederland kan få stor betydning.

Øystaten Vanuatu i Stillehavet har vært en pådriver bak beslutningen om å bringe saken inn for ICJ. Vanuatu og flere andre øygrupper er svært utsatt for stigende havnivå som følge av klimaendringene.

(©NTB)