Grønland til valg: Kan bli uavhengig om få år

Politikk: Tirsdag velger grønlenderne nytt parlament – Inatsisartut. Valgkampen har i stor grad vært preget av ett spørsmål: Når og hvordan øya skal løsrive seg fra Danmark, den tidligere kolonimakten som i 1953 innlemmet Grønland i det danske riksfellesskapet.

I den danske grunnloven finnes det en paragraf som åpner for at Danmark kan gi fra seg Grønland.

– Den generelle forståelsen er at det vil være mulig å gi bort deler av landet, eller at Grønland kan bli uavhengig uten at den danske grunnloven endres, sier professor Frederik Waage ved Syddansk Universitet til nyhetsbyrået AFP.

Grønland har hatt utvidet selvstyre siden 2009, og selvstyreloven inneholder også et veikart for hvordan øya kan bli selvstendig. I artikkel 21 fastslås det at avgjørelsen skal tas av grønlenderne selv.

– Det er ikke meningen at folket som koloniserte landet vårt, skal kunne bestemme hvorvidt de ønsker å fortsette med det, har Pelé Broberg uttalt til den danske avisen Berlingske. Han leder det nasjonalistiske partiet Naleraq.

Ideen om har imidlertid møtt motstand. Ifølge Jørgen Albæk Jensen, professor emeritus ved Aarhus Universitet, vil det være svært vanskelig å lage et slikt register, basert på blod og slektstavler.

– Det er så mange blandede ekteskap mellom grønlendere og dansker. Så skal man være halvt grønlandsk? Eller kvart grønlandsk? spør han.

– Jeg tenker på Nürnberglovene når jeg hører dette, sier han videre, en referanse til de rasistiske og antisemittiske lovene som gjaldt i Nazi-Tyskland.

Også USAs president Donald Trump, som ikke har lagt skjul på sin store interesse for øya, har uttalt at «det utrolige folket» på Grønland har rett til selvbestemmelse. Det skjedde da han i forrige uke talte i Kongressen.

– Og hvis dere velger det, ønsker vi dere velkomne inn i USA, sa han videre og lovet grønlenderne rikdom og sikkerhet.

Grønlands statsminister Mute Egede har imidlertid avvist tilbudet kontant.

– Grønland er vårt. Vi vil ikke være amerikanere, ei heller dansker. Vi er grønlendere. Det må amerikanerne og lederen deres forstå, skrev Egede på Facebook etter Trumps tale.

I september nedsatte Grønlands regjering en komité som skal foreta en full juridisk gjennomgang av artikkel 21 og hva som skal skje ved en aktivering.

– Komiteen skal undersøke og beskrive hvilke tiltak som må gjøres i beslutningsprosessen, og den skal komme med forslag til arbeidet framover, uttalte regjeringen.

Rapporten er først ventet i slutten av 2026, og ingen av de store partiene på Grønland planlegger å iverksette en uavhengighetsprosess før det.

Når paragrafen eventuelt utløses, er imidlertid hovedlinjene i prosessen videre klar: Regjeringene i Grønland og Danmark skal innlede forhandlinger om en exit-avtale. Avtalen må deretter godkjennes av parlamentet på Grønland for så å bli godkjent av Folketinget i København. I tillegg må det holdes en folkeavstemning der grønlenderne gir sitt samtykke.

En slik folkeavstemning bør holdes før neste valg, mener regjeringspartiet Siumut.

Han viser også til forholdet til tredjeland, som USA.

– Dette er et langsiktig prosjekt. I Danmark er i hvert fall oppfatningen at uavhengighet ikke kan bli en realitet mens Trump er president, sier Waage ved Syddansk Universitet.

I en folkeavstemning som ble gjort av gallupinstituttet Verian i slutten av januar, sa 56 prosent av grønlenderne at de er for uavhengighet. 45 prosent svarte at de er imot hvis det kan føre til at de får dårligere levestandard. Undersøkelsen viste også at 85 prosent ikke ønsker å bli en del av USA.

Selvstyreloven definerer imidlertid ikke hvilke deler av Grønlands befolkning som skal kunne stemme i en folkeavstemning om uavhengighet. Det har utløst en debatt om grønlandsk nasjonalitet og et inuittregister der etniske dansker er ekskludert.

Det er grønlenderne som selv bestemmer over Grønlands framtid, noe selvstyreloven er helt klar på. Dette har Danmarks statsminister Mette Frederiksen flere ganger sagt.

Når det gjelder tirsdagens valg på nytt parlament, er reglene klare: Danske statsborgere som har bodd på Grønland i over seks måneder, har stemmerett. Men det har ikke de 17.000 grønlenderne som bor i Danmark, bortsett fra registrerte studenter.

– Når prosessen starter, kommer det til å ta flere år – minst – fordi det er så mange praktiske forhold som må på plass før Grønland kan bli uavhengig, sier Albæk Jensen.

(©NTB)