Gratis strøm i ettermiddag igjen

Strømkrisekommentar: Til tross for at prisene på gass har gått kraftig ned det siste året, har regjeringen fortsatt ikke lykkes med å stabilisere strømprisene.

Dagens gasspris tilsvarer om lag 6,50 kroner kubikkmeteren, mens toppen i august var på over 40 kroner kubikkmeteren. I høstens statsbudsjett la regjeringen til grunn en snittpris på 11,40 kroner kubikkmeteren i 2023.

Det er etterspørselen etter strøm med de nye høykapasitetskablene til England og Tyskland som påtvinger høye strømpriser her i landet – prise etter etterspørsel. Dersom kapasiteten i disse kablene hadde blitt redusert, ville etterspørselen automatisk gått ned og strømprisene kunne normalisert seg.

Det er også en dramatisk økning i etterspørselen på strøm med elektrifiseringen av installasjoner i Nordsjøen. Oljeselskapene har ikke ønsket å bruke havvind til formålet, så lenge strømmen fra vannkraften er såpass mye rimeligere. Denne uken ble Equinor sitt havvindprosjekt Trollvind utsatt.

Regjeringen har valgt å sende denne dyrere strømmen i land, samtidig som den billige vannkraften sendes til utlandet og til installasjonene i Nordsjøen. Det er disse grepene som skaper de store problemene og presse strømprisene opp.

Videre er avtalene om utveksling av strøm veldig uheldig for landet. I Tyskland og England har de ikke vannkraft av betydning, så der henter de strøm fra Norge når de trenger det. I Norge henter vi strøm når nabolandene har tilgjengelig overproduksjon fra vind og sol. Det er to helt forskjellige ting.

Det er dette som skaper ubalanse i det norske strømmarkedet, høye strømpriser med ekstreme svingninger.

Da utenlandskablene ble planlagt, var man ikke klar over disse uheldige konsekvensene. På det tidspunktet var det også planlagt en storstilt vindkraftutbygging – som senere stoppet opp.

Krigen i Ukraina medførte høye priser på gass, noe som i vesentlig grad også påvirker strømprisen i Europa. Med høyeffektkablene til England og Tyskland kom smitteeffekten på strømprisene tilbake til Norge.

Da kunne regjeringen reforhandlet utvekslingsavtalen. Allerede ved valget i 2021 ble det klart at strømprisene var i ferd med å normalisere seg på et langt høyere nivå enn hva som var forventet da kablene ble planlagt. Krigen i 24. februar 2022 forsterket denne effekten kraftig.

Istedenfor å reforhandle, utsatte regjeringen tiltak og ble etterhvert av opposisjonen tvunget til å innføre en strømkompensasjon til husholdningene og senere en mindre gunstig fastprisording for næringslivet – som svært få har benyttet seg av.

I tillegg ble det oppsatt to utvalg som skulle se på problemet med høye strømpriser. Slik går tiden og ingenting blir gjort. I mellomtiden blør næringslivet som tappes for egenkapital og konkurransekraft.

Norge eksporterer 1500 Twh med kraft i form av gass og bare 15 Twh med elektrisitet. Om vi hadde redusert eksporten av strøm til halvparten, ville ikke det hatt betydning for noen andre enn oss selv, som vill fått mer normale stabile strømpriser. Man må jo spør seg hvorfor så ikke skjedde allerede i 2021. Dette ville være helt naturlig.

– Det er krig i Europa og jeg vil ikke være statsminister i et land som ikke er solidariske, sa Jonas Gahr Støre under Debatten på NRK.

Er det der det ligger? Hvordan ville han og regjeringen fremstå dersom vi ivaretok egne interesser? En reduksjon på eksporten av kraft på 0,5 % er problematisk?

Det ble utført 117,7 milliarder standard kubikkmeter naturgass i gassform i 2022, en økning på 3,3 prosent fra 2021. Netto ville vi hatt en økning i krafteksporten uansett. Så hvorfor er det så problematisk å ivareta interessene til egne innbyggere og næringsliv?

Denne uken snakket vi med energipolitisk talsmann i FrP, Terje Halleland for å få vite mer om disse utfordringene.