Fryste russiske midler skal brukes til Ukraina-støtte
G7-landene har godkjent lån til Ukraina på til sammen rundt 550 milliarder kroner. Lånet blir gjort med sikkerhet i midler som er fryst fra Russland.
Lånet er til sammen på rundt 50 milliarder dollar, ifølge amerikanske myndigheter. USA og EU bidrar til sammen med rundt fire femdeler av lånet, mens Storbritannia, Canada og Japan bidrar med den siste femdelen.
Midlene blir hentet med sikkerhet i avkastningen fra russiske midler som er fryst i banker i EU-land, USA, Canada og Japan. Sanksjonene mot Russland ble innført etter invasjonen av Ukraina.
Dermed brukes russiske midler til å finansiere sivil og militær støtte til Ukraina.
– Noe lignende har aldri skjedd. Aldri før har en multilateral koalisjon fryst midler hos et angripende land og overført avkastningen på midlene for å forsvare den som blir angrepet, sier Singh.
Ifølge USAs finansminister Janet Yellen skal lånet tilgjengeliggjøres allerede før året er omme.
Forslaget ble vedtatt i et G7-toppmøte i juni. Siden har det vært prosesser i de respektive landene.
Ukraina trenger sårt økonomisk støtte i krigføringen mot Russland. For to uker siden var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på rundreise i Europa for å be om ytterligere støtte fra vestlige land.
Zelenskyj takker for støtten i en videomelding sent onsdag kveld. Lånet vil hjelpe Ukraina med å holde ut og forsvare landet, sier han.
Russlands president Vladimir Putin har tidligere kritisert det foreslåtte lånet og omtalt det som et ran.
Tiltaket er i så måte unikt, opplyser USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Daleep Singh.
Rundt 210 milliarder euro tilhørende den russiske sentralbanken er blitt fryst siden februar 2022 som følge av EU-sanksjonene alene. Avkastningen er beregnet til å ligge opp mot 3 milliarder euro årlig, tilsvarende rundt 35 milliarder kroner.
(©NTB)
