Fredsprisvinner redd for Europas framtid

Politikk: Livet har vært vanskelig for Zjemkova og de andre i Memorial som har valgt å bli værende i Russland under Vladimir Putins regime.

Memorial fikk fredsprisen i 2022 sammen med Ales Bjaljatski fra Belarus og ukrainske CCL. Fredag blir det kjent hvem som får årets fredspris.

Det siste året har det vært flere rettsprosesser mot Memorial. Eiendeler er blitt beslaglagt og menneskerettsaktivistene har levd i frykt for at også de – som mange kolleger – skal bli pågrepet eller drept.

– Russiske myndigheter har forsøkt å knuse Memorial, sier Zjemkova i et lydopptak delt med NTB.

Zjemkova sier det har vært ett år med rettsforfølgelser og prosesser der staten har beslaglagt kontorer og eiendeler.

– Men uansett, og jeg er veldig stolt over å kunne si dette: Memorial består og fortsetter å arbeide, sier Zjemkova.

Zjemkova påpeker at selv om organisasjonen er oppløst i Russland, har den alltid vært en internasjonal organisasjon.

I mai holdt Memorial den første kongressen for «nye Memorial», som består av 15 organisasjoner fra land som Russland, Ukraina, Polen og Frankrike.

– Som sagt: Arbeidet fortsetter, sier Zjemkova.

– Kjernen i vårt arbeid har alltid vært dokumentasjon. Vi fortsetter dette arbeidet, og samtidig er det mye å gjøre relatert til dagens situasjon for menneskerettigheter – og viktigst av alt: Store og grove forbrytelser i krigen som fortsetter å bli begått, sier Zjemkova.

Hun sier Memorials oppgave er å dokumentere disse forbrytelsene.

Selv om arbeidet fortsetter, sier Zjemkova at hun er mer redd for framtiden nå enn for ett år siden, da organisasjonen fikk fredsprisen.

Det er ikke knyttet til Memorials situasjon, påpeker hun.

– Jeg er sikker på at Memorials folk er veldig sterke, nettopp fordi de har håndtert slike tragiske hendelser i mange år, sier Zjemkova.

– Min angst og frykt handler heller om hele Europa, om det europeiske folket. Om oss alle. Fordi det virker på meg som at folk ikke fullt ut forstår hva slags lang og vanskelig vei som er foran oss, sier hun.

– Nå står vi midt i en virkelig kamp mellom det gode og onde. Vi kjemper side om side og må forsvare virkelige humanitære verdier, sier Zjemkova.

Hun trekker fram forsvaret av menneskelivet, menneskers verdighet, menneskerettigheter, frihet og uavhengighet.

– Denne forferdelige krigen som pågår er virkelig en kamp mellom det gode og onde. Jeg er veldig redd for at det er en vanskelig vinter foran oss, sier Zjemkova.

– Folk må være forberedt på at dette er en lang prøvelse. Vi må alle samle styrke for å komme oss gjennom det, legger hun til.

– Nobelprisen betyr både støtte og beskyttelse. Vi blir bedre hørt. Det er lettere å nå ut til folk, men det er også et stort ansvar, sier Zjemkova.

Hun sammenligner tiden etter at Memorial fikk fredsprisen med at hun som helt vanlig person plutselig får en mikrofon i ansiktet og beskjed om at milliarder verden rundt skal lytte til henne.

– Et godt spørsmål å stille seg da, er om man egentlig har noe viktig å si til alle de milliardene, sier Zjemkova.

Hun sier at det viktigste budskapet til Memorial er og har vært at menneskerettsbrudd i fortiden og i dag henger sammen.

– Vi har sagt mange ganger at vi ikke kan snu ryggen til menneskerettsbruddene som skjer i Russland i dag. Det er farlig, sier Zjemkova.

– Og det er veldig trist at vi ikke har klart å overbevise et flertall av russere om hvor farlig det er eller å få folk utenfor Russland til å ta dette på alvor og være strengere med Russland, sier hun.

Zjemkova sier at Memorial ikke hadde vært i stand til å utføre like mye det siste året hvis det ikke var for støtten fredsprisen har utløst.

– Det var et hardt slag for oss, sier Zjemkova.

– Jeg tror det at dette skjedde samme dag som fredsprisen ble gitt, er symbolsk og viser hvordan Russland behandler både fortiden og dem som prøver å være ærlige om den, sier hun.

Det er også Putins fremste våpen på hjemmebane, mener hun. Propagandaen virker.

– Hvis du spør en vanlig person i Russland om han er for å drepe folk, så sier han nei. Men samtidig er det de samme som støtter krigen. Hvorfor? Fordi de ikke vil tenke selv og fordi det er lettere å godta propagandaen de fores med, sier Zjemkova.

– Vår oppgave er å motvirke det etter beste evne, sier hun.

På grunn av språkbarrierene, ble intervjuet gjennomført slik at spørsmålene ble lest opp for henne, før hun svarte på russisk. Zjemkova var en av grunnleggerne av Memorial og var administrerende direktør fram til den russiske organisasjonen ble oppløst.

Memorial ble stiftet for å dokumentere Sovjetunionens menneskerettsbrudd.

Zjemkova sier at tiden framover kommer til å kreve både styrke og tålmodighet.

Til tross for frykten for framtiden, sier Zjemkova at en ting har vært positivt det siste året: Oppmerksomheten Nobelprisen har gitt dem.

Hun sier det er veldig vanskelig og trist å se på at hennes land har gått til angrepskrig mot et naboland.

Hun sier det var symbolsk at samme dag som fredsprisen ble kunngjort i fjor, så gikk Russland til aksjon og beslagla gruppens hovedkvarter.

(©NTB)