Menu
Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) legger fram regjeringens stortingsmelding om pensjonsreform fredag. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fredag kommer pensjonsmeldingen – eget utvalg skal knekke «sliter»-koden

Når arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) legger fram stortingsmelding om pensjonsreform fredag, blir det uten å svare på det mest betente spørsmålet – hva man skal gjøre med «sliterne».

Av NTB | 14.12.2023 19:10:52

Politikk: Regjeringen vil isteden sette ned et eget utvalg som skal se nærmere på ordningene for denne gruppen. Partene i arbeidslivet inviteres også med i arbeidet med å finne en løsning, skriver E24.

Spørsmålet om «slitere» – arbeidstakere i fysisk tunge yrker – har vært et sentralt ankepunkt for LO og venstresiden helt siden Pensjonsutvalget la fram sine anbefalinger i juni 2022. Regjeringen er nemlig enig med Pensjonsutvalget om at den generelle pensjonsalderen burde økes i takt med at forventet levealder.

Det mener LO og venstresida er urettferdig overfor de fysisk belastende yrkene. De etterlyser en egen ordning for «sliterne».

– Det er en helt klar forutsetning at dette må på plass. Og når man søker brede forlik som regjeringen nå gjør, så vil jeg tro at LO er en viktig del av det, sa nestleder Steinar Krogstad i LO i november.

– Vi har stor respekt for at ikke alle klarer å stå i arbeid fram til pensjonsalder. Derfor mener vi hovedmålet må være å utforme arbeidsplassen og arbeidsmiljøet slik at flest mulig kan jobbe lengst mulig, sa direktør for arbeidsliv Nina Melsom i NHO i oktober 2022.

Pensjonsutvalget valgte å anbefale at politikerne skal vurdere om den generelle aldersgrensen for avtalefestet pensjon (AFP) skal økes. AFP er en ordning for tidlig pensjon for ansatte i privat sektor – en ordning som i dag gir «sliterne» mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62 år.

Et utvalg som settes ned neste år, skal lage en egen modell, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Selv om framtida til AFP og «sliternes» ordninger er det mest betente spørsmålet, er stortingsmeldingen som kommer fredag, like aktuell for alle i arbeidslivet – og mange utenfor.

Pensjonsutvalget foreslo en bevegelig aldersgrense, slik at pensjonsalderen øker i takt med forventet levealder. Dette er regjeringen i det store og det hele enig i. I dag er pensjonsalderen 67 år, men med Pensjonsutvalgets anbefaling øker den for eksempel til 69 år for dem som er født på 80-tallet, og 70 år for dem som er født på 90-tallet.

Utvalget la også ansvaret på politikerne for å se på særaldersgrensene i det offentlige. I dag er rundt 30 prosent av de offentlig ansatte omfattet av slike aldersgrenser, blant annet helsepersonell og politifolk. Her ble regjeringen og partene enige allerede i august.

Det blir ingen billig reform. Pensjonsutvalget anslo at deres justeringer ville føre til 19–22 milliarder kroner i økte pensjonsutgifter i 2060.

– Men det er forskjell på dyrt, og så dyrt at systemet kollapser til slutt. Det er det vi må forsøke å unngå, sa Brenna til E24 i november.

Samtidig har NHO gjort det klart at de ikke støtter en slik ordning.

– Jeg mener pensjonsutvalget rotet seg litt bort i det å se etter bestemte yrkesgrupper. Vi har jo en sliterordning i AFP, den går ikke på grupper, men at du er såpass sliten at du ikke ønsker å jobbe videre og frasier deg retten til det. Jeg tror vi skal se mer på den type modell, enn å peke ut enkeltgrupper, sier Krogstad til E24.

Samtidig foreslår Pensjonsutvalget blant annet å bedre reguleringen av pensjonen for minstepensjonistene – slik at det blir mindre forskjell på de laveste og høyeste ytelsene. I tillegg vil de skjerme uføre for en del av økningen i pensjonsalder og la dem tjene opp pensjon fram til de er 65, ikke 62 som i dag.

(©NTB)

Flere nyheter: