Menu
Statsminister Elisabeth Borne og den franske regjeringen overlevde mandag mistillitsforslag og blir sittende. Foto: AP / NTB

Frankrikes regjering overlevde mistillitsforslag

Frankrikes nasjonalforsamling har med knapt flertall avvist det første av to mistillitsforslag mot statsminister Elisabeth Bornes regjering. Det andre mistillitsforslaget vil heller ikke få flertall.

Av NTB | 20.03.2023 19:24:34

Arbeidsliv: 278 representanter stemte for mistillitsforslaget, men for å felle regjeringen krevdes det tilslutning fra 287 representanter.

Bakgrunnen for mistillitsforslaget var regjeringens beslutning om å presse gjennom en pensjonsreform uten avstemning i nasjonalforsamlingen.

Mistillitsforslaget var fremmet av den lille sentrumsgruppen Liot og fikk støtte fra Nupes-alliansen på ytre venstre fløy.

Det ytterliggående høyrepartiet Nasjonal samling, ledet av Marine Le Pen, har også fremmet et mistillitsforslag som det skulle stemmes over senere mandag. Det vil ikke få flertall ettersom andre opposisjonspartier har gjort det klart at de vil stemme imot.

Lederne i det konservative partiet Les Républicains (LR) utelukket på forhånd at de ville stemme for mistillitsforslagene.

Selv om opposisjonen ikke fikk flertall for å felle regjeringen, gir de ikke opp kampen mot pensjonsreformen. Nå vil de la landets grunnlovsdomstol vurdere lovligheten av regjeringens framgangsmåte, noe som kan resultere i at hele eller deler av reformen blir kjent lovstridig.

Reformplanen ble først behandlet i overhuset i nasjonalforsamlingen, der den torsdag ble vedtatt med 193 mot 114 stemmer. Men i underhuset, der Bornes regjering har et mindretall i ryggen, var det usikkert om planen ville få flertall.

Regjeringen valgte derfor å utnytte et smutthull i loven som gir anledning til å omgå nasjonalforsamlingen for å få vedtatt en lov.

Partiet til president Emmanuel Macron og statsminister Borne, Renaissance, har ikke lenger flertall i nasjonalforsamlingen. Men det var likevel ikke ventet at mistillitsforslagene ville få flertall.

Den omstridte reformen innebærer at pensjonsalderen økes fra 62 år til 64 år, og at folk må stå lenger i arbeidslivet for å kunne få full pensjon. Planen har i lengre tid resultert i demonstrasjoner og protester.

(©NTB)

Flere nyheter: