Menu
President Emmanuel Macron har tatt en stor risiko ved å utlyse nyvalg i en tid der ytre høyre har kraftig medvind, mener flere analytikere. Foto: Christophe Ena / AP / NTB

Frankrikes nyvalg – dette står på spill

Frankrikes president Emmanuel Macron presses fra to hold og kan bli stående igjen uten handlekraft etter å ha skrevet ut nyvalg. Dette er hva du bør vite.

Av NTB | 30.06.2024 08:13:18

Politikk: Macron utlyste nyvalg på nasjonalforsamlingen kvelden etter EU-valget. Hans sentrumsallianse gjorde et katastrofevalg og ytre høyrepartiet Nasjonal samling (RN) ble klart største parti. Første runde holdes søndag, andre runde kommende søndag, 7. juli.

Macron har mistet både popularitet og makt siden han ble valgt til president første gang i 2017. Han ble gjenvalgt i 2022, men med knappere margin og mistet i det påfølgende parlamentsvalget flertallet i nasjonalforsamlingen.

Presidenten sier han vil la den franske befolkningen velge veien videre. En del analytikere mener han har tatt en stor risiko og at han åpner døren for ytterliggående krefter. Andre mener han erkjenner velgernes misnøye og nasjonalistenes krav på makten. Muligens har han tenkt at velgerne trenger en «virkelighetsorientering».

Presidentposten som sådan står ikke på spill, men om det skjer et skifte i maktbalansen i nasjonalforsamlingen, så kan Macron bli tvunget til å utpeke en statsminister fra et annet parti enn sitt eget. Da havner han i en uvanlig situasjon der han påtvinges en sameksistens med noen han har lite til felles med, og der statsministeren ofte får siste ordet.

Opposisjonen har kommet med løfter om mer penger til offentlig sektor på den ene siden og skattekutt på den andre. Men regjeringen er i en situasjon der den må kutte utgifter for å unngå et voksende budsjettunderskudd og statsgjeld.

Innvandring, kampen mot kriminalitet og miljøspørsmål engasjerer også velgerne, ifølge meningsmålinger.

Han kom selv til makten ved å plassere seg i sentrum, på utsiden av den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. I de seneste duellene med nasjonalisten Marine Le Pen har han framstilt seg selv som et fornuftig alternativ i en strid som handler om demokrati og viktige samfunnsverdier, og som en mer kompromissorientert statsmann i kontrast til radikale krefter.

Macron har også kalt det et skjebnevalg. Kritikere anklager ham for å ville skremme franske velgere i mangel på noe annet å komme med.

Det betyr at det kan skje ulike former for hestehandel, eller det finnes særskilte kandidater som er spesielt populære uavhengig av parti. Mye er også avhengig av hvilke kandidater som ender opp i de avgjørende duellene.

Sannsynligheten for at noen av de tre store blokkene får rent flertall i nasjonalforsamlingen, er lav.

Og hvis ingen av dem kan finne samarbeidspartnere og danne en regjeringskoalisjon, så havner Frankrike i et hittil ukjent landskap, i en parlamentarisk stillstand uten mulighet til å utlyse nyvalg før om et år.

Rent konkret handler det om 577 plasser i nasjonalforsamlingen. I praksis handler det om en stor del av den utøvende makten under Frankrikes mektige presidentskap – om Emmanuel Macrons handlingsrom.

Penger i folks lommebøker og i statskassen. Høye levekostnader har vært et problem i flere år, og regjeringen mener den har bedret situasjonen så godt det lar seg gjøre.

Å stemme på ekstreme og splittende krefter kan på sikt føre til borgerkrig, har Macron uttalt.

Nasjonal samling har medvind blant velgerne, men nasjonalforsamlingens representanter velges i små valgdistrikter, der de to fremste kandidatene kjemper mot hverandre i siste runde.

(©NTB)

Flere nyheter: