Francisco Franco-nostalgi feier over Spania

Politikk: En nylig undersøkelse fra det statlige meningsmålingsinstitutt CIS viser at mer enn én av fem spanjoler – 21,3 prosent – ser med nostalgi på tiden med diktator Francisco Franco. Det er en markant økning fra 2000, da 11,2 prosent svarte det samme.

I en annen CIS-måling fra juli svarte 17,3 prosent av spanjoler mellom 18 og 24 år at de foretrakk en autoritær regjering framfor en demokratisk, det var en økning på 10 prosentpoeng fra 2009.

KI-genererte klipp av Franco som raser mot dagens samfunn florerer i sosiale medier sammen med revisjonistiske tekster. Nattklubber spiller techno-remikser av Spanias fascistiske hymne.

Vox-representant Manuel Mariscal takker sosiale medier for framgangen.

– Mange unge har oppdaget at årene etter borgerkrigen ikke var en mørk periode, men snarere en tid for gjenoppbygging, framgang og forsoning for å oppnå nasjonal enhet, sier han ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Unge i dag har jo ikke opplevd diktaturet, og i de fleste tilfeller har jo heller ikke foreldrene deres det, påpeker Forti.

Francos regime henrettet dessuten titusener av sine motstandere, drev et omfattende nettverk av fengsler der fanger ble torturert eller satt til tvangsarbeid. Politiske partier, fagforeninger og regionale separatistbevegelser ble forbudt. Kvinner måtte ha tillatelse fra ektemenn eller fedre for å ordne offentlige papirer og ærend.

Sensur og hemmelig politi håndhevet Francos styre som var et autoritært diktatur med fascistiske trekk, der nasjonalisme og streng katolisisme var sterkt vektlagt. Millioner av spanjoler flyktet til utlandet som følge av undertrykkelsen, nød og sult.

Det demokratiske Spania har gjort lite av den selvransakelsen andre nasjoner med vanskelig fortid har gjort. Sør-Afrika har hatt en Sannhets- og forsoningskommisjon, mens Chile har hatt rettsoppgjør etter sitt tidligere militærregime og fengslet mange av generalene fra den gang.

Det konservative Folkepartiet (PP) og ytre høyrepartiet Vox har på sin side utfordret disse tiltakene i retten. De mener tiltakene er splittende og partiske fordi de kun fokuserer på ofre fra én side.

Emilio Silva, som leder en gruppe som kjemper for ofre for fasciststyret, mener at frankismen fortsatt eksisterer i Spania.

– Det er hundrevis av spor etter regimet. Franco er fortsatt gravlagt i en grav betalt med mine skattepenger, sier Silva.

– Spania må gi opp tanken om at det å begrave fortiden ville føre til et sunt demokrati, legger hun til.

Madrid-regjeringen har lovet å oppløse Franco-stiftelsen, en ideell organisasjon opprettet av den avdøde diktatorens sympatisører. Det vil ta lang tid fordi spørsmålet trolig må avgjøres i retten.

– Myndighetene kan forby stiftelsen, men de vil aldri kunne slukke ideene bak. Det er et totalitært tiltak som ikke vil føre fram, mener stiftelsens president, Juan Chicharro.

Chicharro mener at Sanchez-regjeringen ofte trekker «Franco-kortet» for å avlede oppmerksomheten fra andre problemer.

Spania er i dag preget av en alvorlig bolig- og levekostnadskrise. Spesielt hardt rammet er de unge. En av reaksjonene på krisen er økt oppslutning om ytre høyrepartiet Vox, som i sommer klatret til rekordhøye 18,9 prosent oppslutning på meningsmålinger. CIS-målinger viser at Vox’ oppslutning blant unge har steget fra lave ensifrede tall i 2019 til tosifret oppslutning, særlig får de økt oppslutning blant unge menn.

Historiker Steven Forti ved Universitat Autònoma i Barcelona mener at sosiale medier har skapt en sympati for autoritære styreformer. Han peker på at sosiale medier omskriver historien, noe som utvilsomt blir lettere etter hvert som tiden går fordi de som levde den gang ikke lenger kan fortelle hvordan det var. I tillegg spres det mye kritikk mot dagens styresmakter.

Forsvarere av diktator Franco mener at livet var enklere under Franco. De peker på at Franco bygde demninger, sykehus og boliger, hindret kommunismen og holdt Spania samlet. Men det er en kraftig forenkling av realitetene. Alle økonomiske indikatorer har forbedret seg betydelig siden Franco døde.

Spanjoler er i stor grad delt langs høyre-venstre-aksen om hvordan de skal håndtere arven etter det førti år lange diktaturet som fulgte etter borgerkrigen 1936–39.

Statsminister Pedro Sánches fra sosialistpartiet har forsøkt å ta et oppgjør med fortiden. Siden han kom til makten i 2018 har han sørget for at levninger etter ofre for fascistregimet er gravd opp, og det er opprettet minnesteder for dem. Dessuten er en rekke Franco-symboler i offentlige rom blitt fjernet.

Historiker Carmina Gustrán, som leder regjeringens minnemarkeringer kalt «Spania: 50 år med frihet», mener at Spania må reagere på desinformasjonen og de omskrevne fortellingene som florerer på nettet med økt kunnskap, opplæring og digitale kompetanseprogrammer.

(©NTB)