Forsvarsekspert tror ikke norske F-16-fly vil endre krigens gang
Norge sender for få kampfly for sent til at det vil ha noe å si for krigens gang i Ukraina, mener professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.
Krig og konflikter: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekreftet torsdag at Norge skal gi F-16-fly til Ukraina. Han kunne ikke si når og hvor mange, men at det trolig er snakk om færre enn ti fly.
Den norske donasjonen vil ikke endre krigens gang, ifølge professor Tormod Heier ved Stabsskolen ved Forsvarets høgskole.
– Det er for få fly som kommer for sent, slår han fast.
USA ga forrige uke grønt lys til videreeksport av amerikanske kampfly til Ukraina. Kort tid etter ble det kjent at både Danmark og Nederland donerer et antall F-16-fly.
– Når beslutningen i USA er tatt, følger de mest fremoverlente landene først, i denne sammenheng Nederland og Danmark. Så kommer Norge lojalt etter for å holde seg i folden av alliansepartnere som bidrar i den kollektive støtten til Ukraina.
Norge har 57 F-16-jagerfly, men er i ferd med å gå over til de nye F-35-flyene. 32 av F-16- flyene er allerede solgt til Romania, og Norge planla opprinnelig å selge 12 til USA. Den sistnevnte avtalen er nå droppet, forteller Støre. Men avtalen med Romania står fast.
Støre sa på en pressekonferanse i Kyiv torsdag at Norge bestemte seg for å donere kampfly etter at USA ga tommel opp.
– De er langt unna samme nivå som F-35, men de er mye bedre enn flyene ukrainerne har nå, sier Solli.
Han forklarer at flyene opprinnelig kom til Norge på 80-tallet og siden den gang har blitt modernisert og oppgradert. Han anslår at de har cirka ti års levetid igjen.
Solli tror F-16-flyene vil være på plass i Ukraina en gang i løpet av neste år. Først må ukrainske piloter og teknikere læres opp både i språk, teknologi, taktikk og våpenlevering.
– Normalt tar dette veldig lang tid, men dette er en unormal prosess. Flyene skal sendes til et land i krig, så her vil man nok prøve å fremskynde så mange prosesser som mulig.
– Men ukrainerne må være godt kvalifiserte når de skal ut i kamp. Ellers risikerer de å bli skutt ned av russerne. Så det er et dilemma her mellom tidspress og krav til kvalitet.
– Folk sier av og til at forholdet mellom Norge og Russland har nådd bunnen, men så hører man noen banke nedenfra. Forholdet kan knapt bli verre, fastslår Godzimirski.
Han viser til at Norge fra dag én har valgt å stille seg på Ukrainas side i krigen i form av politisk støtte, pengestøtte og militær støtte.
– F-16 handler mer om symbolikk og er noe som kan hjelpe Ukraina med å bygge forsvarsevne på lang sikt. Det vil ikke ha en direkte innvirkning på situasjonen på slagmarken her og nå, i motsetning til andre donasjoner fra Norge, som avanserte luftvernsystemer.
Russland har dessuten begrensede muligheter til å reagere på kampflydonasjoner fra Norge, påpeker Nupi-forskeren – verken i diplomatisk, økonomisk eller militær forstand.
Han er ikke overrasket over det norske bidraget og mener det følger et kjent mønster der Norge i krisetider sitter stille i båten og avventer hva USA og andre store land gjør, før vi foretar oss noe.
Forsvarsanalytiker Per Erik Solli ved Nupi tror på sin side at de norske F-16-flyene vil være et langt steg fremover for ukrainerne.
Verken Heier eller Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski tror Norges kampflydonasjon vil ha særlig mye å si for forholdet til Russland.
(©NTB)
