Forsvarer etter gjenopptakelse av Dagmamma-saken: Har stått i et 17 år langt mareritt
– Et 17 år langt mareritt, sier forsvareren til kvinnen som mandag fikk medhold i Gjenopptakelseskommisjonen om å gjenåpne «Dagmamma-saken» fra 2019.
Kriminalitet og rettsvesen: En dagmamma ble i lagmannsretten i 2019 dømt til fire års fengsel for kroppsskade med døden til følge mot tretten måneder gamle Martine i Hole i Buskerud i 2006. Saken ble henlagt i 2009, men gjenopptatt i 2016 etter at Cold Case-gruppen i Kripos hadde etterforsket saken på nytt.
I 2006 var kvinnen dagmamma for jenta som døde 8. september 2006 av skader hun fikk fire dager tidligere. I 2019 avviste Høyesterett kvinnens anke etter at lagmannsretten året før hadde kjent henne skyldig.
Mandag slo Gjenopptakelseskommisjonen fast at nye sakkyndige bevis i saken taler for at kvinnen, som i dag er 53 år gammel, kan ha vært uskyldig.
Randby selv, som har ført saken sammen med kollega Sidsel Katralen, omtaler saken som en prestisjesak for påtalemyndigheten.
Foreldrene til jenta som døde er skuffet over beslutningen om at barnepiken skal få prøvet saken på nytt.
– Dette er en veldig tøff og belastende sak som har pågått nå i svært mange år, sier bistandsadvokat Marius Mørner Staurset til NTB.
På spørsmål om foreldrene nå føler seg mistenkeliggjort, svarer bistandsadvokaten at det gjør foreldrene ikke.
– Det er kjempedeilig. Jeg er kjempeglad og takknemlig for at Randby har stått i dette, sier dagmammaen til VG, og viser til sin mangeårige forsvarer.
Randby viser til at kommisjonen med sitt vedtak på 36 sider at den har satt seg grundig inn i de medisinsk kompliserte spørsmålene.
Avgjørelsen blir sendt til Høyesteretts ankeutvalg som skal peke ut en ny lagmannsrett til å behandle saken, heter det videre i meldingen.
– Vi er på klientens vegne svært lettet over Kommisjonens enstemmige avgjørelse. Dagmammaen har ikke gjort noe galt og har stått i et, på dagen, 17 års mareritt. Kommisjonens avgjørelse innebærer også en god dag for rettssikkerheten, sier Thomas Randby.
– Avgjørelsen er enstemmig. Grunnlaget for avgjørelsen er at det foreligger nye bevis og omstendigheter som, sammenholdt med de øvrige bevisene som ble presentert for retten, gir en rimelig mulighet for at den domfelte ville blitt frifunnet dersom de nye bevisene eller omstendighetene hadde vært kjent for retten da saken ble pådømt, skriver Gjenopptakelseskommisjonen.
– Dette har vært en lang kamp mot en prestisjesak for påtalemyndigheten som ble brukt til å markere Cold Case-gruppen ved Kripos. Det ble blank frifinnelse i tingretten, mens lagmannsretten lot seg overbevise. Nå blir det heldigvis en ny runde dersom ikke statsadvokaten kaster kortene, og moderne vitenskap kan brukes som bevis for frifinnelse, sier Randby i en kommentar til avgjørelsen.
