Forskere: Usikkert om Ukraina-støtten fortsetter med Trump

Politikk: Hvordan en Trump 2.0 administrasjon kommer til å håndtere verdens konflikter, er det ingen som vet sikkert.

– Erfaringene fra Trumps første periode var at det var mye styr og kaos. I mange sammenhenger var det slik at stormen raste på overflaten, men nede under vann var det stort sett som vanlig, sier Paal Sigurd Hilde, professor ved Institutt for forsvarsstudier på Forsvarets høgskole

Han og andre forskere på området tror at amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk ligger fast – uavhengig av hvem som flytter inn i Det hvite hus i januar neste år.

Det største usikkerhetsmomentet er knyttet til Ukraina og om landet presses til en fredsløsning de ikke vil ha.

Krigen brøt ut ett år etter at Trump måtte flytte ut av Det hvite hus og har nå vart i to og et halvt år. Lidelsene ser ikke ut til å se noen slutt, til tross for at vestlige land forsyner ukrainerne med støtte og våpen.

Han har dessuten kritisert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og kalt ham for en selger på grunn av støtten han får fra USA.

– Trumps viktigste pressmiddel mot Ukraina blir at han kan stanse den omfattende støtten USA nå gir – både i form av våpen og ammunisjon, men også etterretning og annet, sier Hilde og advarer:

– I verste fall kan en andre periode med Trump som president bety at Ukraina presses til å inngå en ufordelaktig fredsavtale, eller miste amerikansk støtte og dermed stå i større fare for å tape krigen.

«Trump har indikert at han kan få til en fredsløsning i løpet av kort tid, og republikanerne har vært mer skeptiske enn demokratene til å videreføre våpenstøtte til Ukraina», skriver Urdal i et innlegg i Panorama Nyheter.

Urdal er klar på at uavhengig av hvem av de to kandidatene som vinner valget i USA tirsdag 5. november, kommer USAs lange sikkerhets- og utenrikspolitiske interesse til å være rettet mot rivaliseringen med Kina.

Og «med en forventning om at Europa tar et større del av ansvaret for sin egen sikkerhet», skriver Prio-direktøren.

– Hvis Trump blir president igjen, tror jeg det bare skrus enda mer til, da på alle områder, som tollsatser, sanksjoner, proteksjonisme og subsidier, sier Øystein Tunsjø, professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Tunsjø viser også til at de to landene konkurrerer sterkt på alle områder, blant annet det grønne skiftet. For USAs del har man The Inflation Reduction Act (IRA), og Kina har sin Made in China-strategi (MIC 2025).

– Jeg tror det blir ytterligere subsidiering av strategisk viktig industri. Og det betyr jo at verdensordenen som den har vært de siste 30 årene, kommer til å endres dramatisk fra å ha tro på markedskrefter og liberalisering, til at det blir en «re-globalisert» verden.

Det kan bety at man flytter produksjon hjem eller til nære allierte og partnerland for å gjøre seg mindre avhengig av Kina.

– Han sa at han skulle stramme til mot Kina, og gjorde det, og det var ikke noen dårlig strategi. Han ba europeerne betale mer av regningen for eget forsvar, og det var heller ikke noen dårlig strategi. Og så ba han Angela Merkel og Tyskland om å slutte å importere så mye russisk gass, og det viste seg heller ikke å være så dumt.

Under Merkel vokste Tysklands avhengighet av russisk gass. Det førte til frykt for energiknapphet og økte strømpriser da Russland strupte store deler av gassforsyningen til Europa som svar på økonomiske sanksjoner mot landet etter invasjonen av Ukraina.

– I mange viktige spørsmål traff han egentlig ganske godt, selv om han kommuniserte det på en dårlig måte, sier han.

Han tror dessuten at en eventuelt ny president Trump kommer til å ha mer enn nok med innenrikspolitikken.

– Han kan imidlertid undergrave tilliten til at USA kommer til å etterleve den kollektive selvforsvarsforpliktelsen i Atlanterhavstraktaten. Forsvinner denne tilliten, så forsvinner også tilliten til og interessen for Nato i Europa, sier han.

Hilde viser til Trumps forrige presidentperiode fra 2017 til 2021. I disse årene holdt Nato kortere og nedtonede toppmøter, ifølge Hilde, som forklarer at det var for ikke å gi Trump anledning til å gjøre skade for alliansen.

Han påpeker dog at svekket tillit til USA har allerede har vist seg å være en drivkraft i utviklingen av det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU.

– Et styrket europeisk samarbeid på bekostning av Nato er følgelig en mulig langsiktig konsekvens av en ny periode med Trump.

Trump har sagt at han lett kommer til å finne en løsning i Ukraina – og at dersom han blir valgt, skjer det før han innsettes som president.

Også Prio-direktør Henrik Urdal mener at Trumps holdning til Ukraina er én sak som kan få betydning i den amerikanske sikkerhets- og utenrikspolitikken dersom han vinner valget.

Handelskonflikten mellom USA og Kina startet med Trump, men demokratiske Joe Biden har videreført straffetollene og innført en rekke nye restriksjoner rettet mot kinesiske teknologiselskaper.

Tunsjø sier at det er lite som tyder på at Trump kommer til å gjøre radikale endringer i utenrikspolitikken til USA og viser til at han ikke gjorde det i sin forrige presidentperiode. Mye av Trumps politikk har vist seg å være gode strategier, påpeker professoren.

De tre forskerne mener alle at det er lite trolig at Trump kommer til å trekke USA ut av Nato, men professor Hilde mener likevel at den uortodokse republikaneren kan ta grep som kan bidra til å svekke forsvarsalliansen.

(©NTB)