Forskere har funnet fryktet burotslektning flere steder i Norge

Fritid: Postdoktor Vanessa Carina Bieker sier til forskningsmagasinet Gemini at hun sist høst fant beiskambrosia i Oslo, men at den invaderende arten ikke har etablert seg skikkelig i Norge. Fremdeles strever den med det tøffe klimaet her. Men klimaet er i endring.

– Da jeg fant den ene planten i Oslo, var jeg ikke på utkikk etter den. En del av meg var fornøyd med å finne den, fordi vi da kan studere den, mens den andre delen av meg tenkte «å nei, denne planten hører ikke hjemme her!», sier Bieker til NTB.

– Det er nylige observasjoner rundt Stavanger og flere slike enkelteksemplarer nær Kristiansand. Pollenet kan reise langt, så det kan ha kommet med vinden helt fra Danmark.

Hun tror også enkeltplantene kan ha vokst fram fra fuglefrømikser, som i utgangspunktet skal være uten ambrosiafrø.

– Dessverre er det påvist at beiskambrosia i mange tilfeller kommer til Europa i slike frømikser, sier hun.

De fant at spesielle supergener har hjulpet beiskambrosia med å erobre Europa. Med slike gener tilpasser planten seg raskt nye forhold. Med en dytt fra lunere klima har den krøpet nordover i Europa. De siste tiårene har forskere ropt varsku etter at den ble funnet i Danmark og Sør-Sverige.

Ifølge forskerne kan beiskambrosia, som er en slektning av burot, forlenge pollensesongen til november. I de andre europeiske landene den har spredd seg til, har den forsterket pollensesongen for mange allergikere.

– Foreløpig lever de kun ut sesongen. Det er en plante som setter frø og blomstrer sent på høsten, og de dør derfor mest sannsynlig før dette, når den norske frosten kommer.

Hun påpeker at ved klimaendringer vil frosten komme senere og senere. Samtidig viser forskningen at desto lenger nord plantene blir funnet, desto mer har den tilpasset seg et røft klima og setter frø tidligere.

Tilpasser planten seg Norge, vil den kunne blomstre før den første frosten.

– Når vi identifiserer endringene i DNA som gjør slike invaderende arter i stand til å spre seg så raskt, får vi et nytt våpen i arsenalet vårt når vi skal bekjempe dem, sier hun.

Et av verdens største miljøproblemer er fremmede arter som spres der de ikke hører hjemme. Nye arter ødelegger balansen som allerede finnes mellom arter i et område, og utrydder andre arter.

Bieker bekrefter at også andre har funnet enkeltplanter her og der, men at beiskambrosia ennå ikke klarer å etablere populasjoner i Norge

Bieker er ansatt ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet. Hun har bidratt til internasjonal forskning publisert i Science advances som har kartlagt genene til beiskambrosia.

Bieker forklarer at plantene som er funnet hittil, må ha vokst fram om våren og sommeren fra importert pollen og frø.

Selv om beiskambrosia ennå er listet som lavrisikoplante i fremmedsartslista, sier Bieker det er viktig å forske på genene som gjør den levedyktig her.

(©NTB)