FN-topp: Menneskerettssituasjonen er forverret
FNs generalsekretær António Guterres og menneskerettssjef Volker Türk trakk begge fram Russlands invasjon av Ukraina da de mandag åpnet FNs menneskerettsråd.
Krig og konflikter: Guterres minnet i sin åpningstale om at FNs verdenserklæring om menneskerettigheter i år fyller 75 år.
– Den misbrukes og utnyttes for politisk vinning, og den blir ofte ignorert av de samme menneskene som gjør dette, sa han.
Dagens forakt for menneskerettigheter bør være en vekker, mener Guterres.
– Den russiske invasjonen av Ukraina har medført de verste bruddene på menneskerettighetene vi kjenner i dag, sa han, men understreket at menneskerettigheter dreier seg om mer enn krig og voldsbruk.
– Det er totalt uakseptabelt å jakte på kjempeprofitt når så mange mennesker vil miste rettighetene og livet, både nå og i framtida, sa han.
– Mye av framgangen de siste tiårene blir nå reversert i enkelte deler av verden, konstaterte Volker Türk i sin åpningstale.
– Med den meningsløse invasjonen av Ukraina er vi i Europa igjen vitne til en av disse destruktive angrepskrigene fra en svunnen tid, som har konsekvenser verden over, sa han.
De neste fem ukene skal rådets medlemmer diskutere slike overgrep, men lite tyder på at er enige i synet på menneskerettigheter.
En av de første talerne mandag var Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian, mens Kinas utenriksminister Qin Gang skulle holde sitt innlegg via video.
For ett år siden forlot en rekke diplomater salen da Russlands utenriksminister Sergej Lavrov holdt sitt videooverførte innlegg i FNs menneskerettsråd, i protest mot at russiske styrker få dager tidligere hadde invadert Ukraina.
Lavrov skulle etter planen ha vært på plass i Genève, noe som ikke lot seg gjøre fordi en rekke europeiske land hadde stengt sitt luftrom for fly fra Russland.
Russland suspenderte etter dette sitt medlemskap i rådet, men har fortsatt talerett.
– Vi kommer til å fortsette med å rette søkelyset mot dokumenterte overgrep mot uigurer og andre etniske og religiøse minoriteter i Xinjiang, sier USAs ambassadør til rådet, Michèle Taylor.
Vestlige diplomater er også spent på å høre hva FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, har å si om Kina. Forgjengeren Michelle Bachelet besøkte i fjor Xinjiang og la fram en svært kritisk rapport få minutter før hun gikk av.
FNs menneskerettsråd skal også diskutere en forlengelse av mandatet til ekspertkommisjonen som er opprettet for å granske følgene av den russiske invasjonen av Ukraina, samt Etiopias forsøk på å avslutte mandatet til gruppen som har etterforsket deres krigføring i Tigray-provinsen.
– Det blir stadig mer fattigdom og sult, gapet mellom rike og fattige øker, og den sosiale samhørigheten og tilliten svekkes, sa Guterres, som på nytt benyttet anledningen til å lange ut mot olje- og kullprodusenter for deres medansvar for klimaendringer.
FNs menneskerettsråd teller 47 medlemmer som vanligvis møtes tre ganger i året. Blant de nåværende medlemslandene er også Russland, samt land som Iran, Nicaragua, Eritrea, Etiopia, Afghanistan, Cuba og Kina. Alle anklages de for grove brudd på menneskerettighetene.
Torsdag skal Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov tale til rådet, samme dag som USAs utenriksminister Antony Blinken.
Foruten å kritisere Russland er det ventet at Blinken vil lange ut mot Kinas brudd på menneskerettighetene i Xinjiang og Tibet, samt maktbruk mot demokratibevegelsen i Hongkong.
(©NTB)