FN-rapport: Dramatisk nedtur for menneskerettighetene i Russland

Krig og konflikter: I rapporten blir Russland anklaget for å bruke tortur, deriblant seksuell vold, mot meningsmotstandere.

Den dramatiske forverringen følger en periode på 20 år, der menneskerettssituasjonen sakte, men sikkert er blitt stadig verre. Utviklingen er delvis en arv etter to brutale kriger i Tsjetsjenia, som tok slutt i 2009, ifølge Mariana Katzarova, som siden mai har vært FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Russland.

Det er hennes første rapport, og det er også første gang at FNs menneskerettsråd har gitt mandat til en undersøkelse av menneskerettssituasjonen i ett av de fem faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd.

Russland hadde mandag formiddag ennå ikke kommentert rapporten.

– Russiske myndigheter har i stor grad innskrenket organisasjonsfriheten, retten til fredelige samlinger og til ytringer, både på nettet og utenfor nettet, heter det i rapporten, som ble publisert mandag.

Her blir også russiske myndigheter anklaget for en omfattende undergraving av rettsvesenets uavhengighet samt av rettssikkerheten.

– Både de strenge dommene og antall personer som blir dømt på grunnlag av politisk motiverte anklager, har økt, skriver hun.

Det blir også vist til at innstramminger i loven er blitt brukt til å bringe sivilsamfunnet til taushet.

– Det har ført til vilkårlige massearrestasjoner og trakassering av menneskerettsforkjempere, fredelige antikrigsaktivister, journalister, kulturpersonligheter, minoriteter og alle som tar til orde mot Russlands krig i Ukraina, ifølge Katzarova.

– Den vedvarende bruken av tortur og mishandling, deriblant seksuell og kjønnsbasert vold, gjør at alle som sitter fengslet, blir utsatt for livsfare, heter det i rapporten.

Torsdag denne uken skal Katzarova presentere sine konklusjoner på et møte i FNs menneskerettsråd. Rådet skal også diskutere funnene og avgjøre om Katzarovas ett år lange mandat skal forlenges.

I oktober skal rapporten legges fram for FNs hovedforsamling.

Katzarova har tidligere jobbet som journalist og ledet i sin tid også undersøkelsene til Amnesty International av menneskerettsbrudd i den russiske republikken Tsjetsjenia, der Russland har kjempet to brutale kriger mot tsjetsjenske opprørere.

Ifølge spesialrapportøren har Russland forsøkt å hindre henne i arbeidet, noe hun mener viser at russiske myndigheter mangler politisk vilje til å opprettholde respekten for menneskerettighetene.

Russiske myndigheter har tidligere meldt at de vil samarbeide om rapporten.

Ifølge Katzarova, en bulgarsk menneskerettsekspert, står russiske myndigheter bak systematiske angrep på det russiske sivilsamfunnet.

Hun beskriver også hvordan kvinner – spesielt menneskerettsforkjempere, journalister og aktivister – er blitt utsatt for kjønnsbasert vold, ydmykelser og krenkelse.

Mandatet til å undersøke menneskerettssituasjonen i Russland ble gitt i september i fjor, da 28 land stemte ja, mens 17 land avsto fra å stemme.

(©NTB)