FN-rapport: 23 millioner rammet av sult i fjor som følge av Ukraina-krigen

En ny rapport fra flere FN-organer viser at sulten i verden var nesten uforandret i fjor, men fortsatt godt over nivåene fra årene før covid-19 slo til og førte til en økning av underernæring og sult blant verdens befolkning.

I fjor var 735 millioner mennesker, eller rundt 9,2 prosent av verdens befolkning, rammet av sult. I 2019 var tilsvarende tall 613 millioner mennesker og 7,9 prosent av verdens befolkning. Det viser rapporten The state of food security and nutrition in the world.

Guterres sier videre at verden må bygge motstandsdyktighet mot kriser og sjokk som leder til matusikkerhet i kjølvannet av kriser og klimautfordringer.

Rapporten slår fast at FN-målet om å utrydde sult i hele verden innen 2030 ikke vil bli nådd.

– Det er anslått at nesten 600 millioner mennesker fortsatt vil lide av sult i 2030, heter det i rapporten.

Dette er 119 millioner flere underernærte enn i et scenario der verken covid-19 eller krigen i Ukraina hadde skjedd. Beregningene viser at rundt 23 millioner mennesker er rammet av sult som en direkte følge av krigen i Ukraina.

Rapporten forteller at det i fjor har vært en framgang i sultbekjempelsen over store deler av verden. Verdens land og folk henter seg inn igjen etter Covid-epidemien, men rammes av nye utfordringer.

– Det er ingen tvil om at den moderate framgangen undermineres av høyere priser på mat og energi som forsterkes av krigen i Ukraina. Det er ingen grunn til å være selvtilfreds, ettersom sulten øker i Afrika, Vest-Asia, og Karibia, heter det i rapporten.

Utfordringen med urbanisering og mat er en større tilgang på billig, prosessert ferdig- og hurtigmat som ofte er rik på energi, fett, sukker og salt som igjen kan bidra til underernæring. Tilgangen på sunne grønnsaker og frukt er tilsvarende mindre.

FN har studert nærmere situasjonen i 11 afrikanske land og finner overraskende nye sammenhenger. Antakelsen om at det er stor forskjell mellom by og land i matinnkjøp står for fall.

Forbruket av grønnsaker, frukt og oljer med god helsevirkning er langt på vei det samme for innbyggerne som bor i by og innbyggere i landlige strøk.

Overvekt blant barn er økende og knyttes til stort inntak av høyprosseserte matvarer og billig gatemat i urbane sentra. Denne trenden er i ferd med å spre seg også til de rurale områdene, heter det i FN-rapporten.

– Det er noen strimer av håp. Noen regioner er på sporet av å nå målene for ernæring i 2030. Men overordnet trenger vi en intens og umiddelbar global innsats for å redde FNs bærekraftmål, sier FNs generalsekretær António Guterres i en videosendt kommentar til rapporten.

– Gjenopprettingen etter pandemien har vært ulik, og krigen i Ukraina har påvirket tilgangen på næringsrik mat og en sunn diett. Dette er den nye normalen der klimaendringer, konflikt og ustabilitet fører til usikkerhet, sier QU Dongyu som leder FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Urbanisering er ifølge rapporten en «megatrend» som påvirker hvordan og hva folk spiser. Verdens befolkning flytter til byer. I 1950 bodde 30 prosent av jordas innbyggere i byer. Dette har økt til 57 prosent i 2021 og ventes å øke ytterligere til 68 prosent i 2050.

Selv om byboere fortsatt kjøper mest foredlede matprodukter, synker andelen foredlet mat bare gradvis jo lenger ut fra byene du kommer. For første gang dokumenteres denne utviklingen systematisk i 11 land. Analysen dokumenterer hvordan prosessert mat er i ferd med å finne sin vei inn i bynære områder og på landsbygda.

(©NTB)