FN: Myanmar-junta drepte minst 170 sivile i luftangrep under valget

Kriminalitet og rettsvesen: FNs menneskerettskontor viser til troverdige kilder som skal ha verifisert at minst 170 sivile er drept i 408 luftangrep utført av militæret. Opplysningene er hentet fra åpne kilder og dekker perioden da valget på ny nasjonalforsamling ble avholdt, fra desember 2025 til slutten av forrige uke.

James Rodehaver, som leder FN-kontorets Myanmar-team, understreker at det faktiske tallet kan være høyere.

– Dette valget hindret ikke at volden fortsatte gjennom hele 2025, sa han da oversikten ble lagt fram på en pressekonferanse i Bangkok fredag.

Han understreket også at flere sivile ble drept i luftangrep i fjor enn i noe annet år siden militærkuppet i 2021.

Resultatene som ble publisert torsdag og fredag viser at Unions-, utvikling og solidaritetspartiet (USDP) kommer til å dominere begge kamrene i nasjonalforsamlingen i tiden framover, uten noen reell opposisjon.

Tidligere har en talsmann for juntaen oppgitt at den nye nasjonalforsamlingen trer sammen i mars for å velge president, og at den nye regjeringen overtar i april.

Valget er blitt gjennomført drøyt fem år etter forrige valg, da prodemokratiske NLD vant en overlegen seier. Det førte til at generalene kuppet makten få måneder senere, samtidig som de anklaget NLD for valgfusk.

Både menneskerettsgrupper og flere vestlige land har stemplet det juntaarrangerte valget som en farse, som de mener kun vil bidra til å forlenge juntaens grep om makten og gi regimet et skinn av demokrati.

Flere førstegangsvelgere har fortalt at de deltok som følge av frykt, familiepress og strenge lover, ifølge den uavhengige nettavisen Frontier Friday.

FNs menneskerettighetssjef Volker Türk har fatslått at valget har gjort fortvilelsen blant Myanmars innbyggere enda dypere. Han sa også at mange valgte å stemme eller å ikke stemme utelukkende på grunn av frykt.

– Konflikten og usikkerheten fortsatte uforminsket i store deler av landet, sier han.

Hun ble tildelt fredsprisen i 1991 for sin lange kamp for demokrati i hjemlandet. Også da var landet styrt av en militærjunta, og Suu Kyi satt i husarrest.

Først etter løslatelsen i 2012 kom hun til Oslo for å motta prisen, og tre år senere, i 2015, vant partiet hennes NLD en overlegen seier. Det samme skjedde høsten 2020. I dag er NLD oppløst.

Kampene begynte etter at juntaen brukte brutal makt for å slå ned fredelige demonstrasjoner etter kuppet 1. februar 2021. Mange av de drepte var ungdommer.

Myanmar har også en prodemokratisk eksilregjering som har stemplet valget som illegitimt, og som støtter den væpnede kampen mot militærregimet.

Ifølge FN er 3,6 millioner blitt fordrevet som følge av borgerkrigen.

Det er Gambia som har gått til sak mot landet etter at rundt 800.000 medlemmer av den muslimske rohingya-minoriteten ble drevet over grensen til Bangladesh i 2017 og 2018.

Suu Kyi valgte å sin tid som landets sivile leder å forsvare militæret mot folkemordanklagene, men det sparte henne ikke for å bli fengslet under kuppet noen år senere.

Valget endte som ventet med en overlegen seier til partiet som anses som juntaens forlengede arm.

Det er under valget meldt om en rekke tilfeller av tvang og trusler for å presse folk til å stemme.

Søndag har det gått nøyaktig fem år siden militærkuppet som førte til avsettelsen og fengslingen av landets sivile leder Aung San Suu Kyi (80).

De siste årene har det pågått kamper i en rekke områder av landet mellom juntaens regjeringsstyrker på den ene siden og ulike militser med utspring i landets mange minoriteter og demokratibevegelsen på den andre.

Samtidig med valget har det pågått en folkemordsak mot Myanmar i FNs øverste domstol ICJ i Haag. Rettssaken ble innledet 12. januar og skulle avsluttes denne uken, men det kan ta måneder eller år før dommen kommer.

(©NTB)