FN: Harde kamper i Myanmar driver titusener på flukt

Krig og konflikter: Kampene pågår blant annet i delstaten Shan, der 50.000 sivile er drevet på flukt de siste tre ukene, opplyste FNs nødhjelpskontor (OCHA) fredag.

I tillegg er om lag 40.000 mennesker drevet på flukt i naboregionene Sagaing og Kachin siden begynnelsen av november.

Kampene pågår i avsidesliggende jungelområder som er svært vanskelig tilgjengelig. Kommunikasjonslinjene har den siste tiden vært nede, dermed er det også umulig å få oversikt over hvor mange som er drept og såret i de harde kampene. Det gjør det også vanskelig å få inn humanitær hjelp.

Kuppet førte til at landets sivile leder og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi samt en rekke andre regjeringsmedlemmer og aktivister ble fengslet.

Juntaen har sagt lite om den uventede offensiven, men tidligere i uka uttalte landets juntautnevnte president at Myanmar kan komme til å bli splittet opp i ulike deler hvis militæret ikke greier «å styre» kampene.

De er blant en rekke geriljagrupper med utspring i Myanmars etniske minoriteter og har slått seg sammen i en storstilt offensiv for å drive regjeringsstyrkene bort fra grenseområdene mot Kina.

Kinesiske myndigheter har uttrykt sterk bekymring for situasjonen og bedt partene inngå en våpenhvile. De har også bekreftet at enkelte kinesere er drept eller såret, men uten å si hvor mange eller hvordan. Muligens er de blitt drept av granater som har havnet på kinesisk side av grensen.

Myanmars grenseområder har i flere tiår vært preget av væpnede opprør mot sentrale myndigheter for å sikre etniske minoriteter mer selvstyre og kontroll over naturressurser.

I årene med tilnærmet demokrati ble det inngått våpenhvile, samtidig som de etniske minoritetene deltok i forhandlingene om en ny grunnlov sammen med demokratibevegelsen og militæret.

PDF har fått opplæring av Myanmars mer etablerte geriljagrupper og har også støtte fra landets skyggeregjering i eksil, som består av demokratiaktivister og politikere som ble avsatt i kuppet.

PDF er ikke minst aktiv i delstaten Sangain, der militæret anklages for å ha tent på landsbyer og massakrert sivile. Tidligere i uka hevdet PDF å ha tatt kontroll over byen Kawlin, som tradisjonelt har vært et sted som regjeringshæren har rekruttert mange soldater fra.

I over to uker har det rast kamper mellom militærjuntaens styrker og en allianse med ulike væpnede grupper ved den kinesiske grensen nord i Myanmar. Analytikere mener at kampene er den største militære utfordringen mot juntaen siden kuppet 1. februar 2021.

Tre opprørsgrupper – Ta’ang nasjonale frigjøringshær, Arakan-hæren og Myanmars nasjonale demokratiske allianses hær – har de siste dagene meldt at de har tatt kontroll over flere militærposter og viktige veier mellom Myanmar og Kina.

I delstaten Shan pågår det bygging av en jernbane til flere titall milliarder kroner som en del av Kinas satsing på infrastruktur som ledd i en ny «silkevei» vestover mot Europa.

Etter kuppet og juntaens blodige maktbruk mot fredelige demonstranter har også demokratibevegelsen tatt til våpen og samlet seg i en gruppe kalt Folkets motstandsstyrker (PDF).

(©NTB)