Flertall av oss frykter kunstig intelligens – forsker ber om grep

Politikk: I en fersk undersøkelse sier befolkningen hva de vet og mener om utviklingen av kunstig intelligens (KI). Rapporten er basert på en landsrepresentativ undersøkelse, og er del av et prosjekt støttet av Forskningsrådet.

– Det er en stor bekymring for KI-teknologiens negative konsekvenser, sier forsker Dag Slettemeås ved Forbruksforskningsinstituttet Sifo i Oslo Met.

Sifo-forsker Dag Slettemeås viser til at mange også svarer at de er bekymret for KI-etterligninger av vanlige borgere, ofte av seksuell karakter. Kvinner er mer utsatt for dette enn menn, og hele 82 prosent av kvinnene er bekymret for denne typen misbruk.

Det som omtales som human hacking, som dreier seg om å manipulere følelser og utnytte menneskelige svakheter uten at vi er klar over det, og KI-generert innhold som kan påvirke unges mentale helse negativt, er også mange bekymret for. De unge selv er likevel minst bekymret for dette.

Tek-selskapene pakker inn utviklingshastigheten i løfter om superintelligens til nytte for vitenskap, helse og klima. Bare 17 prosent finner dette troverdig, mens 38 prosent er skeptisk. Resten, nesten halvparten, har ikke tatt stilling.

Dessuten er tilliten til kunstig intelligens i helsesektoren foreløpig moderat, spesielt til KI-basert helseinformasjon og til målrettet diagnostisering og behandling. Likevel er det hele 43 prosent som har tro på at KI-basert teknologi frigjøre tid og gi leger mer rom for menneskekontakt.

Målet er å oppnå en enklere og tryggere hverdag for innbyggerne, et mer konkurransedyktig næringsliv og en mer effektiv og moderne offentlig sektor, blant annet gjennom bruk av kunstig intelligens og en robust digital infrastruktur.

I undersøkelse sier en av tre at de i en stor grad er enige i strategien. 43 prosent menn og 25 prosent kvinner er enige i strategien. Samtidig sier bare en av fire at de stoler på at myndighetene gjennom regulering og tiltak vil sikre at utviklingen av kunstig intelligens kommer hele befolkningen oss til gode.

– Tillit og frykt er høyst reelle følelser. På linje med praktiske, tekniske og juridiske utfordringer må vi også ta hensyn til dette for at flere i befolkningen skal kunne eie og bruke KI på hjemmebane, sier Slettemeås.

Han mener at følelsen av tillit, mestring og kontroll er sentralt, selv om de store nasjonene og globale tech-selskap driver fram kappløpet mot et superintelligent samfunn.

– Kompetansebygging, befolkningsinvolvering og kanskje en kritisk brems innimellom, kan bidra til å gi trygghet og eierskap når vi ser den galopperende teknologiutviklingen.

Datainnsamlingen er gjennomført i mars 2025 og inkluderer respondenter i alderen 15 til 80 år.

Åtte av ti er bekymret for desinformasjon, overvåking og svindel, viser rapporten. Like mange frykter valgmanipulasjon, hacking og ID-tyveri.

Regjeringen lanserte i fjor høst den nasjonale digitaliseringsstrategien. Norge har som ambisjon å bli verdens mest digitaliserte land innen 2030.

Forsker Dag Slettemeås ved Sifo oppfordrer myndighetene til må ta grep. For at kunstig intelligens skal gi nytte og trygghet, og for å sikre at alle blir inkludert slik myndigheten ønsker, er det viktig å også ta tak i uroen og bekymringen som befolkningen gir uttrykk for.

(©NTB)