Flere partier vil bruke enda mer på Forsvaret – sier ja til over 3 prosent av BNP

Politikk: – Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at det haster med å gjennomføre den vedtatte langtidsplanen og at vi sannsynligvis må være villige til å øke rammen utover 3 prosent av BNP, sier Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug til NTB.

– Frp mener ingen oppgaver nå er viktigere enn sikkerhet og trygghet for landet, understreker Listhaug.

En kartlegging NTB har gjort blant partiene på Stortinget viser at Listhaug ikke er alene. Alle som har svart, mener det er behov for en massiv opprustning av det norske Forsvaret. Bakteppet er sikkerhetssituasjonen generelt og signalene fra USAs president Donald Trump spesielt.

– Gjennom vår plan for forsvaret øker forsvarsbudsjettet reelt med 16,5 milliarder kroner fra i fjor til i år. Det er den største økningen siden Korea-krigen. Planen bringer oss mot 3 prosent av BNP, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Men bare rundt to måneder etter at langtidsplanen for Forsvaret trådte i kraft, kan det være behov for å justere satstingene og øke allerede store investeringer.

* Venstre: Det skal langt mer til enn 3 prosent hvis vi skal ruste opp Forsvaret og øke den militære støtten til Ukraina.

* Kristelig Folkeparti: Åpen for å øke til mer enn 3 prosent hvis den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier det.

* Miljøpartiet De Grønne: Spør i Nationen om det er behov for mer enn det som ligger i langtidsplanen og åpner for å bryte 3-prosentgrensen.

* Sosialistisk Venstreparti: Vi må styrke forsvarsevnen vår, men prosent av BNP er et dårlig mål.

* Rødt: Det er ikke noe mål å binde forsvarsutgiftene til en bestemt prosentandel av BNP.

* Senterpartiet: Vi bør fremskynde forsvarsbevilgningene ytterligere og styrke Forsvaret raskere.

* Høyre: Vi må bruke mer penger på å styrke Forsvaret. Det avgjørende er ikke prosentsatsen i seg selv.

Det har skapt økende usikkerhet rundt hvordan Trump vil ivareta USAs forpliktelser gjennom NATO-samarbeidet og ført til en massiv opprustningsbølge i Europa.

Nato-målet om at forsvarsbudsjettene skal ligge på minst 2 prosent av de ulike landenes samlede verdiskapning er tilsynelatende lagt helt bort. Nå snakker «alle» snakker om at også 3 prosent til forsvarsformål er for lite.

– Ja, vi kommer til å nå 3 prosent vi også. Tidspunktet for når vi når det, er med dagens planer litt usikkert, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i forrige uke. Han advarte samtidig mot å bli for manisk opptatt av selve prosentmålet.

– Det som er vesentlig, er hva man får av økt ressursbruk, sa han.

Han er åpen for se på om det er behov for justeringer i langtidsplanen, slik blant annet Høyre har tatt til orde for.

– Jeg utelukker ikke noen ting. Vi må gjøre det som er nødvendig for å få et tidsriktig norsk forsvar, som kan ta vare på norsk sikkerhet i godt samspill med Nato-allierte, sa Støre til NTB på spørsmål om det er aktuelt å øke bevilgningene til Forsvaret.

Norge må fremskynde «de delene av langtidsplanen som kan fremskyndes», for å øke forsvarsevnen raskere, samt raskt få på plass betydelig økt produksjon av våpen og ammunisjon, mener Høyre.

– Dette vil innebære at vi må bruke mer penger på å styrke Forsvaret. Det avgjørende er ikke prosentsatsen i seg selv, men at vi øker forsvarsevnen og kampkraften, sier hun.

Senterpartiet åpner for at forsvarsplanen settes ut i livet raskere for å oppnå «et større norsk forsvar som blir stadig bedre trent med moderne kapasiteter».

– I situasjonen vi nå er inne i, bør man fremskynde forsvarsbevilgningene ytterligere slik at styrkingen av Forsvaret skjer enda raskere, sier Vedum.

– De signalene som har kommet fra USA, er klare på at sikkerhetsgarantien i Nato ligger fast, sier Søreide, som likevel peker på at USA vil vende seg mer mot Asia og de amerikanske kravene til Europa.

– Spørsmålet er hvor lenge vi kan stole på Trumps forpliktelser overfor Norge og Nato. Militært trenger vi derfor en kraftig styrking av den europeiske pilaren i Nato og politisk må vi knytte oss tettere til våre nordiske og europeiske naboer, sier Venstre-leder Guro Melby.

Det transatlantiske perspektivet må ha mer enn et fireårsperspektiv, poengterer Sylvi Listhaug:

– Selv om det har oppstått uforutsigbarhet og usikkerhet knyttet til uttalelser fra den nye amerikanske administrasjonen, har ikke USA sagt noe som tilsier at sikkerhetsgarantien bortfaller, poengterer hun.

Partiene har ulike veier til målet, men synes omforent om at det er behov for store økninger til drift og investeringer i forsvaret av Norge.

En rekke utspill og uttalelser fra Trump se siste ukene – og ikke minst hans tilnærming til Russland og håndtering av krigen i Ukraina – har bidratt til å skape frykt og bekymring i Europa. Den amerikanske presidenten vender dessuten stadig mer av sin oppmerksomhet mot Asia og krever at Europa tar betydelig større ansvar for egen sikkerhet.

Norge kommer til å nå 3 prosent i 2036, viser langtidsplanen for Forsvaret.

– Vi må ha flere folk inn, vi må øve mer, kutte trege reguleringsprosesser og satse tyngre på blant annet droner. Vi må lære av den krigføringen vi ser i Ukraina, sier forsvarspolitisk talsperson Ine Eriksen Søreide i Høyre til NTB.

Rødt og SV tar til orde for en betydelig dreining bort fra USA som garantist for norsk sikkerhet, og mot tettere samarbeid med de landene som regionalt står oss nærest. Blant de andre partiene er det derimot ingen som mener at USA er i ferd med å vende Europa og Nato-samarbeidet ryggen.

(©NTB)