Flere får demens, men risikoen synker

Sosiale forhold: – Det handler sannsynligvis om høyere utdanningsnivå og endret livsstil, forteller Geir Selbæk, forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, i podkasten Om aldring.

Han peker samtidig på at forskningen møter flere utfordringer, særlig etiske og praktiske begrensninger.

– Man kan ikke holde folk i to grupper i 20–30 år for å sjekke effekten av for eksempel røyking på demens. Det er etisk og økonomisk umulig, sier han.

Forskere bruker derfor observasjonsstudier, men her kan deltakerne pynte på sannheten om egen livsstil.

– Vi sier vi drikker mindre alkohol, røyker mindre, og er mer fysisk aktive enn vi egentlig er, sier Selbæk.

I tillegg er det ofte uklart hva som er årsak og virkning, som med depresjon og demens:

– Er det slik at depresjon øker risikoen for demens, eller at begynnende demens fører til depressive symptomer? spør Selbæk.

En annen utfordring er risikoen for feildiagnoser fordi store studier ikke alltid kan undersøke deltakerne grundig nok. Derfor kreves flere studier som peker i samme retning for å trekke sikre konklusjoner.

Selbæk understreker også at resultatene ikke alltid kan overføres direkte til enkeltpersoner.

– Mange har levd sunt, men får likevel demens, sier han, og oppfordrer myndighetene til å legge til rette for at folk lettere kan ta sunne valg.

(©NTB)