Fire av ti har rentebærende forbruksgjeld

Norske husholdninger hadde 113 milliarder kroner i rentebærende forbruksgjeld ved utgangen av 2024. Nær fire av ti tilhører en husholdning med slik gjeld, men for de fleste er beløpene håndterbare.

Privatøkonomi: Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at forbruksgjelden er svært skjevt fordelt. Bare 5,1 prosent av befolkningen har så mye rentebærende usikret gjeld at SSB betegner den som økonomisk tyngende.

278.700 med tyngende gjeld

SSB definerer tyngende usikret gjeld som rentebærende forbruksgjeld som tilsvarer minst 25 prosent av husholdningens samlede inntekt før skatt.

Ved utgangen av 2024 gjaldt dette 278.700 personer. Det er betydelig færre enn i 2020, da 372.100 personer – eller 7,1 prosent – var i denne gruppen.

Menn som bor alene mest utsatt

Blant menn som bor alene har 8,3 prosent tyngende forbruksgjeld. Det er mer enn dobbelt så stor andel som blant kvinner som bor alene.

Også middelaldrende er mer utsatt enn yngre og eldre grupper.

De uten bolig sliter oftere

SSBs tall viser en tydelig sammenheng mellom boligeierskap, formue og forbruksgjeld.

Nesten 11 prosent av dem som ikke eier bolig har tyngende forbruksgjeld. Blant personer som både mangler egen bolig og tilhører den femtedelen med lavest finansformue, stiger andelen til nær 18 prosent.

For personer i denne gruppen som i tillegg har annen gjeld, har hele 25 prosent tyngende forbruksgjeld.

550.000 kroner i gjennomsnitt

Rundt 140.000 av Norges drøyt 2,6 millioner husholdninger hadde tyngende usikret gjeld i 2024.

Disse husholdningene hadde i gjennomsnitt rundt 550.000 kroner i rentebærende forbruksgjeld. Omtrent 70 prosent var vanlige forbrukslån, mens rundt 30 prosent var kredittkortgjeld.

Omtrent halvparten hadde mellom 300.000 og én million kroner i slik gjeld.

Flere har over én million

16.500 husholdninger med tyngende forbruksgjeld hadde mer enn én million kroner i rentebærende usikret gjeld.

Det tilsvarer nær 12 prosent av husholdningene i denne gruppen. I gjennomsnitt hadde de mer enn ti rentebærende usikrede lån.

Forbruksgjelden utgjør liten del av total gjeld

Selv om mange nordmenn har kredittkort eller annen usikret gjeld, utgjorde slik gjeld bare rundt fire prosent av husholdningenes samlede gjeld i 2024.

SSB understreker også at det å ha usikret gjeld ikke nødvendigvis betyr økonomiske problemer. Utfordringene oppstår først og fremst når saldoen blir rentebærende og gjelden blir stor sammenlignet med husholdningens inntekt og tilgjengelige midler.